“Så kom Bruce” …  nedfelte jeg på Facebookstatusen i det øyeblikk Bruce Springsteen inntok scenen sammen med Little Steven på Minnekonserten på Rådhusplassen 22.juli. Meldingen resulterte umiddelbart i mange ”likes”. ”Liker”-trykket har en velkjent symbolikk, så jeg tolket dette som en hyggelig gest, og også som et uttrykk for et felleskap rundt en konsertopplevelse. Et ”like” kan følgelig reflektere flere budskap.  

Ifølge Facebook er det daglig ca 2.7 billioner ”likes” på dette nettstedet.  Både statusoppdateringer, kommentarer, bilder, lenker m.v. kan markeres med et ”like”. og Bruce-eksempelet viser fordelene: ”Liker”-knappen er lett tilgjengelig, enkel å betjene og effektiv. Vi trenger ikke bruke tid på egne formuleringer, men forholder oss til nettstedets prefabrikkerte løsning i vårt multitaskingsprosjekt, der vi følger med på både tv-konserten og på Facebookstatusen. 

“Liker”-knappen er absolutt interessant: Hvordan oppleves det å få ”likes” til meldinger og bilder som deles?  Lar vi oss styre av dette ”thumps up”- symbolet?  Resultater fra en spørreundersøkelse som undertegnede gjennomførte i april i år, kan belyse disse spørsmålene. 

Blir glad av “likes”. En klar majoritet, ca 80 % ,svarer at de blir glad når venner “liker” meldinger og bilder de publiserer på Facebook. Et ”like” oppfattes som en positiv respons, et anerkjennende ”yes!”. Som en Facebookvenn uttrykker det: 

”I utgangspunkter ville jeg ha sagt at 'likes' ikke spiller noen rolle, det er personlige, direkte tilbakemeldinger som har betydning. Men jeg må innrømme at det er hyggelig å få likes”.

Vi svarer gjerne med å ”like” meldingene til dem som liker våre. Det blir en gjensidighet i det digitale spillet. ”Liker”-symbolet kan dermed underbygge og forsterke vennskap og sosiale relasjoner. 

Sletter meldinger: Hva skjer når ”liker”-responsen uteblir? Når ingen “liker” det en deler på dette nettstedet? En av ti som deltok i spørreundersøkelsen, svarer at de sletter meldinger og bilder som ingen liker. Dette kan forklares med liker”-trykkets synlighet. Antall “likes” står i klartekst under meldinger, bilder m.v., slik at også Facebookvenner kan  følge med, gitt at de synes dette er interessant. “Liker”-knappen fungerer følgelig også som et popularitetsbarometer.   

Et annet poeng er at ”liker”-trykket manifesterer seg som et rødt trafikksignal øverst på hjemmesiden vår.  Den visuelle utformingen bidrar med en aura av viktighet og betydning.  Også dette kan innvirke på at man sletter det som ikke ”likes”. 

Symbolkraften i antall ”likes” anses som så vesentlig at det finnes oppskrifter for hvordan en kan gå frem for å skjule antall ”likes”. Det antas at man vil bli flau over manglende respons. Derfor bør misæren skjules, og ”slik går du frem”……

Styres vi av “liker”-knappen?   Poster man meldinger med sikte på å få positiv respons?  I spørreundersøkelsen svarer ca 40 % at de helst legger ut ting som de tror andre vil like.   Dette indikerer at ”liker”-knappen kan ha en sosialiserende funksjon.  At vi velger tema, formuleringer og innhold med et ønske om å få tilbakemelding, et hyggelig klapp på skulderen.  

På den andre siden er Facebook et interaktivt medium, en arena for relasjonsbygging.   Dermed er vi også bevisst på hva vi poster. Vi unngår meldinger og bilder som vil gjøre oss uinteressante og upopulære, eller som vil havne på den nyopprettede nettsiden for ”retarderte statuser”. 

Etikette Et ”like” kan uttrykke både begeistring, ironi og sympati. Det siste omhandler å gi respons til personer som sjelden får tilbakemelding på ting de deler. Dette for å være hyggelig og for å bidra til den ”feel-good”-følelsen det lette tastetrykket kan resultere i. Å trykke ”liker”  blir dermed også en avspeiling av etikette på Facebook.  Vi ivartar en hyggelig omgangsform bl.a. ved å gi tilbakemelding i form av et vennlig ”liker”-trykk. 

På ”liker”-toppen?  En rundspørring blant mine Facebookvenner viser at mange opererer med en personlig ”liker”-topp. De har en viss oversikt over hvilke meldinger og bilder som har resultert i flest ”likes”. Dette varierer selvsagt med livsfase, interessefelt og hvem som er på vennelisten, dvs. det virtuelle miljøet en vanker i. Barnebilder troner høyt på ”liker-toppen” hos noen, naturbilder hos andre. Statusmeldinger som beskriver egne opplevelser  får langt  høyere uttelling  enn  deling av avisoverskrifter. Personlige historier, gjerne med et humoristisk og selvironisk tilsnitt, ser ut til å ha høy ”liker”-faktor. 

Liker? Seff! I dag er ”liker” løftet fra det digitale til det virkelige samfunn. Begrepet er fanget opp i  in-sjargongen i enkelte miljø.  Det følger i fotsporene til ord og forkortelser som har funnet veien fra det virtuelle språket til talespråket, som ”deff” (definitivt), ”seff” (selvfølgelig) og ”serr”(seriøst).

  - ”Drar til Spania på ferie i morgen!”, sier en venn av oss. ”Liker!” svarer vi,  etterfulgt av ”Serr??”. Så rusler vi hjem og oppdaterer Facebookstatusen, seff til Springsteens ”Dancing in the Dark”…