På forsommeren i fjor var det ungdommelige fenomenet ”planking” den dominerende trenden på Facebook.  Poenget var å legge seg flat på fortrinnsvis farlige steder, som i et veikryss eller på en verandakant, ta bilde av stuntet og deretter poste det på Facebook.   I år er det i hovedsak de voksne som bidratt til sommertrenden på dette nettstedet:  Hjemstedsgruppene, og også gjort disse til en stor suksess.

Hjemstedsgruppene finnes i to varianter: ”Du vet at du er fra”-grupper og grupper som har prefixet ”Gamle”, som Gamle Halden/Tromsø/Harstad.  Gruppene er blitt populære møteplasser.  ”Du vet at du er fra Larvik når..” har eksempelvis ca 5500 medlemmer, mens ”Gamle Harstad” runder ca 12 400. 

I gruppene deltar de som er født og oppvokst på - eller har røtter til eller annen type tilknytning til det aktuelle stedet/den aktuelle byen. Det er vanligvis klare retningslinjer for bruken av gruppa, som at dette skal være stedet for å mimre, dele historier og bilder. og at personsjikane er ulovlig.  Gruppene kan være åpne eller lukket. I første tilfelle kan de som mener de fyller kriteriene, melde seg inn, og alle kan lese hva som skrives. I det andre tilfellet må en inviteres inn, og bare medlemmene har tilgang til det som deles. Hvordan forklare interessen for disse gruppene?

Tilhørighet og stedsidentitet. Hjemstedsgruppene popularitet kan ses som uttrykk for at de underbygger personens identitet og tilhørighet til et sted.  Dette ved at en her deler informasjon og deltar i diskusjoner og mimring rundt bilder og hendelser. I tillegg kommer det som vektlegges når hjemstedet skal beskrives:

Det typiske  Et velkjent grep er å fremheve karakteristiske trekk ved byen/stedet.  Eksempelvis:
”Du vet du er fra Larvik når du brukte bøkeblad til å rulle røyk med” (Østlands-posten 30.7.).  ”Du vet at du er fra Narvik når du har delt en milkshake på snackbaren oppe i andre etg. på Kolfloth”.  (åpen gruppe). 
Dette er helt klart karakteristika som folk fra disse byene gjenkjenner og kan identifisere seg med. Og som også andre kan assosiere med disse byene.

Dialekt  Et annet grep er å beskrive hjemstedet sitt på dialekt, der dialekt ellers er talespråket: ”Du vet du er fra Narvik når gænsern e på ranga”.  Dialekt fungerer her både som en identitets- og hjemstedsmarkør, og bidrar også til fellesskapet mellom gruppedeltagerne.  Også dette trekket inngår i Facebooks logistikk, for mange skriver statusoppdateringer og meldinger på dialekt.   

Humor er også i bruk når fortellingene om hjemstedet skal nedtegnes. Her kan det refereres til episoder, plasser og lokale skikker som fortrinnsvis bare de som er fra det aktuelle stedet, kan dekode. 

Å få kontakt med gamle kjente er et underliggende poeng med disse gruppene.  Facebook er en velkjent arena for å holde kontakt med venner og sosiale nettverk. Barndomsvenner og gamle klassekamerater topper gjerne vennelista. Hele 80 % av de over 39 år som deltok i en undersøkelse jeg gjennomførte høsten 2011 blant ca 1300 Facebookbrukere, svarte at de via dette nettstedet ”har fått bedre kontakt med gamle kjente som de ikke har hatt kontakt med på mange år.”  Hjemstedsgruppene blir altså en ny mulighet til å holde kontakt med vennene fra tidenes morgen. 

Slike grupper er heller ingen nyhet på Facebook.  Hele 40 % av deltagerne i den omtalte studien var med i en hjemstedsgruppe.  Interessen økte med alderen. Mens  55 % av 23-39 åringene deltok i en slik gruppe, gjaldt dette 34 % av 16-17-åringene.   Studien var utført før sommerens storslager ble initiert, men den viser potensialet i de voksnes interesse for hjemstedsgruppene,  som altså nå har kommet ut i ny innpakning rundt tilhørigheten til et sted.

Flytting.  Hjemstedsgruppenes popularitet kan ikke minst avspeile geografisk mobilitet. Mange flytter fra hjemstedet for å ta utdanning/få jobb/av familiære årsaker. Da blir gruppene en kjærkommen mulighet til å oppdatere seg på hva som har skjedd på hjemstedet, og til å delta i fortellingen om hvorfor dette stedet var og er viktig, og hva som var og er de typiske trekkene. Nostalgi og å samles rundt minner er en viktig drivkraft i disse gruppene. 

Sommerens hjemstedsfokus viser at trender sprer seg fort på Facebook, dette via vennelister, invitasjoner eller tips om hjemmegruppas eksistens. Den avspeiler også at voksne har inntatt dette nettstedet, og at de setter sitt preg på det. 

Gruppene kan også ses som uttrykk for den norske væremåten, der stedet en kommer fra inngår som et vesentlig element.  Den innledende bli-kjent-samtalen har som regel denne ingrediensen, noe mange av oss har lært oss til å parere strategisk, vel vitende om at den geografiske redegjørelsen kan ta sin tid uten at samtalepartneren er stort klokere etterpå. 

Facebook – den nye by- og bygdeboka?  Jeg vil anta at det ligger mye viktig informasjon i disse gruppene, både om hendelser, i tilfanget av bilder, i fortellinger og diskusjoner. I tillegg avspeiles humoren og den typiske uttrykksmåten på dette stedet.  Her finnes også faktaopplysninger, slik at hjemstedsgruppene totalt sett fremstår som viktige kilder for eventuelle bokprosjekter.  Eksempelvis har nok både Larvik- og Harstadgruppa, nevnt innledningsvis, potensial for et slikt prosjekt.

Uansett kan det enkelte medlem ha stor glede av sin hjemstedsgruppe: ”Fantastisk artig, æ held på å flire mæ ihjæl av alt som æ blir mint på!!”