.”Sol, sol og atter sol! Slik ser værvarselet ut for påskeferien i Sør-Norge. Lenger nord er ikke værgudene like rettferdige”, melder yr.no i sitt langtidsvarsel 20.3.. Noen får altså en solrik ramme for skiturer i fjellheimen, eller for rolige dager hjemme.  Uansett vær- og føreforhold avspeiles gjerne høytider og merkedager i sosiale medier. Denne digitale tradisjonen følges nok opp også denne påsken.  Både Facebook, Twitter og Instagram kan inngå i et dokumentasjonsprosjekt om hvor vi er og hva vi gjør i ferien. Via statusfeltet på Facebook kunngjør vi dagens planer: ”En kjapp skitur til toppen av Kvitfjellet!”. Vel ankommet turmålet tvitrer vi #kvitfjellet!”, tar et posørbilde og deler det på Instagram. Dermed blir også våre følgere behørig oppdatert om vår påskeutflukt til fjelltoppen med utsikt til de syv blåner. 

Instagram 
er et av de nye in-mediene. Her er bilder det dominerende virkemidlet, teksten kommer i annen rekke. Tjenesten er brukervennlig, har få valgmuligheter, og konseptet kan få en til å fremstå som en bedre fotograf enn en kanskje er. Alt dette har bidratt til tjenestens popularitet.   En spørreundersøkelse jeg gjennomførte blant 1265 personer høsten 2012*, viser at over halvparten (53%) bruker Instagram. Ca 30 prosent bruker denne tjenesten daglig.  Spesielt ungdom er ivrige brukere av tjenesten. Antall brukere har nok økt siden studien ble gjort, men den synliggjør et potensial av Instagrambrukere mht til deling av påskebilder.

#Påske
Instagram brukes gjerne til å dele person-/profilbilder, natur- og landskapsbilder, interiørbilder, og til å synliggjøre reisemål og ferieaktiviteter. Slike bilder vil nok også prege fortellingen om påskeferien.  Bildene kan ses som konkrete uttrykk for hva personen er interessert i, men de kan også fronte en livsstil. Alt fra bilder av hyttas interiør til bilder fra det tradisjonelle skirennet på påskeaften kan være talende symboler på hvem en vil fremstå som.  Tilsvarende vil bilder fra en som er på by- eller sydenferie ikke bare signalisere hvor vedkommende tilbringer påsken, men de kan også inngå i personens selvpresentasjon og imagebygging. 

Brukerne av Instagram har en egen adresseringskode. Bilder som deles, blir dermed tilgjengelig og søkbare for interesserte.  En kan også tagge bildene med beskrivende søkeord, slik at de kan søkes opp av andre som er opptatt av de samme tema. #skitur #påske #sol.

Trendy på Instagram   
Det er rimelig å anta at påskens Instagrambilder også vil formidle aktuelle trender. Vi vil med stor sannsynligvis se spor av den nye gourmetkulturen. Sentralt her er vektlegging både på tilberedning av mat, selve måltidet -  og å synliggjøre hva en spiser.   Ut fra dette forventes talende Instagrambilder av påskebuffeten på hytta eller av en gourmetrett, kanskje servert på en velrenommert restaurant.   Om dette stedet har en internettadresse, sjekker vi gjerne inn via en app på Facebook, slik at vi også synliggjør hvor vi spiser. 

Trenden mht å dele restaurantbilder på Instagram er nylig omtalt i artikkelen #instasulten  i Aftenposten http://www.osloby.no/sulten/instasulten-7147757.html. Dette kan ses som et uttrykk for en matinteresse, at en er på et in-sted m.v. Et slik bilde kan følgelig også fungere som en identitetsmarkør innenfor et helhetlig livsstilskonsept. 

Også kjendiser ivrige brukere av Instagram, her kan de synliggjøre mottatte gaver, feriereiser, høy partyføring. Tjenesten er følgelig godt tilpasset personer der imagebygging er et must og en viktig del av profesjonelle rollen som skuespiller, popstjerne m.m. Å dele stadig nye bilder av livsstil og levemåte kan gi en mange følgere på Instagram. Antall følgere kan være et kriterium for popularitet, noe som igjen kan gi nye jobbtilbud, kontrakter og innpass i attraktive sosiale nettverk. I enkelte kretser kan det bli en konkurranse om å ha flest mulig følgere. Dette frontes nødvendigvis ikke av personene selv, men av mediene som stadig presenterer listetopper mht følgere på Instagram. 

Sannsynligvis vil også kjendisers påskeferie avspeile seg på dette nettstedet #hemsedal #oppdal #geilo…  De nevnte populære påskeferiedestinasjonene er for øvrig blant de nye stedene som får 4G-nettverket til påske, dvs. mulighet til å ta i bruk flere tjenester via mobilen, dette gjennom større dataoverføringskapasitet.

Digitale trender
Instagram inngår i en visuell kultur som preger dagens samfunn. Dette ser vi bl.a. ved at både nett- og papiraviser legger stor vekt på bilder. Disse får ofte større plass enn artikkelteksten.

Instagramtjenesten avspeiler også nye digitale trender, der bilder er et sentralt aspekt. For det første ser vi denne utviklingen i  Facebook’s nye Facelift.  ”Ansiktsløftingen” innebærer at nyhetsoppdateringer deles inn i ulike faner, slik at musikk, nyheter og bilder vil få egne faner. Samtidig skal bildene bli større. Det skal altså bli enklere å se og følge venners og familiens billedlagte versjoner av sitt liv.  Neste påske vil vi følgelig kunne betrakte familiepåsken illustrert i egen fane på dette nettstedet.

For det andre er nykommeren innenfor sosiale medier, Snapchat, et bærende symbol på den nye billedkulturen.  Snapchat er spesielt populært blant ungdom, noe som preger bildemotivene, jfr nettsiden til dette mediet: ”Alt handler ikke om fancy ferier, sushimiddager og vakre soloppganger”. Mange sender nakenbilder, seksualiserte bilder, grimaser, ansiktsuttrykk på Snapchat.  Disse bildene er synlig i max ti sekunder på mottakernes skjerm, noe som har trigget enkelte til å være ekstra  ”frekke” eller morsomme mht hvilke motiver de sender.  Et viktig poeng er at disse bildene kan lagres, eksempelvis ved at mottager tar dumpbilde av skjermen.  Impulsive påskefotografer bør derfor være obs på at også pikante bilder sendt med tisekundersmodus, kan spres på internett. 

Påsken vil nedfelle seg som vær- og opplevelsesrapporter i ulike sosiale medier. På den måten holder vi kontakt med venner og familie som er på påskeferie andre steder, slik at nettaktiviteten også har en sosial gevinst. 

Inntil videre venter vi på lyden av påske: #påskelabyrinten. :)

*se info om undersøkelsen http://www.forskning.no/blog/bersko