Phubbing er betegnelsen på usosial mobiltitting; Å fokusere på mobilen og å ignorere de en er sammen med. Begrepet er en sammenstilling av phone, engelsk for telefon, og snubbing, det å overse noen med vilje. Ordet finnes foreløpig ikke i norsk utgave, men det har høy gjenkjennelsesfaktor.

På møter kan vi observere at mange har oppmerksomheten rettet mot mobilen, fremfor å følge med på og gi tilbakemelding på det som blir sagt. Tilsvarende skjer i sosiale sammenhenger, som på kafe, i private selskap, hjemme med familien. Mobilen er bare et håndledd unna. Er det «noe nytt»? Ferske oppdateringer på Facebook? Flere «likes» på siste profilbilde?  

Det kan være at samtalen toucher inn på et tema som må avklares umiddelbart: Hvor går den filmen? Noe nytt i nettavisene?  Og hva med Twitter og Instagram?   Vi surfer på mobilen for å være online på det som skjer.  En spørreundersøkelse jeg gjennomførte høsten 2013 viser for øvrig at surfing var en av de mest populære mobilaktivitetene. 

Mobiltitting og – surfing forstyrrer og irriterer. Det signaliserer at en kjeder seg, finner samværet lite inspirerende, at noe langt mer spennende foregår andre steder. Et aktuelt spørsmål er: Hvordan kan phubbing, usosial mobilprioritering, innvirke på feriestemninga og på påskesamværet? 

Sosiale medier i påsken
Påsken er en velkjent arena for bruk av sosiale medier.  Facebook er stedet for å  vise hvilke planer vi har for den aktuelle dagen, for så å oppsummere senere på  kvelden:  «Flott topptur!» . På Instagram illustrerer vi dagens aktiviteter med talende bilder om hvor vi befinner oss: #Geilo  #Skeikampen. Vi poster også bilder med utfyllende beskrivelser  #Kollen#sol#syvblåner.  I tillegg tvitrer vi om ferieinntrykk, mulige utfartsterreng, løsninger på påskekrimen og på oppgaver i #Påskelabyrinten.

Videre er appen Snapchat velegnet til påskekommunikasjon. Her kan vi sende bilder og videoer med kort tekst, såkalte «snapper». Snapchat er et optimalt verktøy for å formidle stemning og kjappe situasjonsbilder, som morsomme motiver fra skiløypa, slalåmbakken, påskepartyet.  Eller solbrune selfies/portrettbilder, gjerne med tekstfølge. Selfiene deles gjerne på Facebook og Instagram, og kan som andre bilder innkassere «likes». Dette er en populær form for tilbakemelding som gjør en glad, og som kan styrke selvbildet.  

Disse mobilaktivitetene tar tid, dette gjelder både mht formidling og oppdatering. På ei hytte eller i solveggen på påskefjellet kan denne aktiviteten fjerne oppmerksomheten fra dem man er sammen med. I stedet for å delta i diskusjoner rundt kveldsbordet,  prioriterer vi mobilen for å finne ut hvordan venner har tilbragt dagen.  Eller vi er bare bare delvis mentalt til stede, som når vi deler et bilde av «påskens lekreste aftensbord» på Instagram, fremfor å være sosial «på ordentlig». Andre er kanskje mer interessert i sine mobilspill, igjen en aktivitet som forstyrrer den sosiale rytmen, og som kan innvirke negativt på påskestemninga.

Hvorfor phubbing i påsken? 
Påsken fanger opp ulike dimensjoner ved det gode liv: Ferietid, reiser, friluftsliv, opplevelser, sosialt samvær, måltider. Alt dette ønsker vi å dele med andre.  Både for å avspeile at vi har det hyggelig, og at vi lever aktive liv. Å fremvise livet sitt i digitale medier handler nødvendigvis ikke om skryt og fasadebygging. Det kan også ses som tilpasning til en digital norm om å fronte hva en gjør, og om å være tilgjengelig, også i ferien. 

Bruk av smarttelefonen i ferien har også en pragmatisk side, Vi kan utstyre den med steds- og situasjonsbestemte apper. I påsken kan dette være dette løypekart, lokal vei- og værmeldingstjeneste m.v..  Planlegging av neste dags utflukt kan implisere  praktisk mobilføring, noe som kan konkurrere med andres behov for et mobilfritt samvær.

Konsentrasjonen rundt mobilens fasiliteter gjør at en kan fremstå som uinteressert og fraværende. Dette er helt klart irriterende for de øvrige i selskapet. Disse kjøper kanskje heller ikke forklaringen om multitasking; At en henger med i samtalen selv om en surfer på mobilen. Et  kjapt kontrollspørsmål viser fort at en ikke aner hva som er samtaletema.  En var for opptatt med å dele bilder fra den siste fjellturen, og å finne en fresh undertekst:  #her var jeg! 

Fra Phubber til Mobil-Proff

En forklaring på phubbing/mobiltitting kan være dårlige mobilvaner og mobil avhengighet. En annen forklaring kan være at dette avspeiler normendringer, og at vi lever globale liv. Vi ønsker å være oppdatert om hva venner gjør og hva som skjer på nyhetsfronten, også i ferien. 

Det som fremstår som usosial mobiltitting og –surfing, kan også være et uttrykk for at vi er sosiale, men uten å ha ansikt-til-ansiktskontakt. Ansikt-til-ansiktkontakt har vært det vanlige kriteriet for det korrekte sosiale liv. 

Fokuset på phubbing har satt  usosial mobilføring på dagorden. Selv om vi har gode forklaringer på fenomenet, oppfattes det som forstyrrende og også respektløst. Derfor har ulike etater innført mobilforbud under møter. I uformelle sosiale sammenhenger er forbudslinja mer problematisk å håndheve. Men man kan bli enig om å la mobilen være avslått, dersom noen opplever den som forstyrrende.  

Det handler om å bestemme opp kriterier for en mer profesjonell mobil-føring,  både på formelle møter og i sosiale settinger som på kafeer og på påskehytta. 

Bilder: copyright Jarnmo Roksa/Berit Skog, NTNU