Varaordføreren i Aure kommune satte dagsorden i mediene med sine statusoppdateringer på Facebook etter finalen i norsk Grand Prix. Bakgrunnen var blant annet følgende melding: ”Gi mæ sama, isbjørna å moskusa! Æ syns d e d vi ska sæll, å itj at vi har åpne asylmottak!!!!”. Varaordføreren betegnet dette som en spøk med Facebook-venner, og har senere beklaget uttalelsene. Hun er imidlertid ikke alene om å bruke dette nettstedet på en ukritisk måte. Men ettersom hun innehar en viktig politisk posisjon, ble statusoppdateringene raskt gjenstand for offentlig drøfting og analyse. Da er det interessant å løfte saken ut av sin konkrete kontekst, og undersøke hva den kan fortelle om Facebook og brukerne av dette nettstedet.

For det første reflekterer den omtalte saken at Facebook ofte betraktes som et privat og lukket område. Dette kan ses i lys av at hjemmesiden er designet slik at det oppleves som ”naturlig” å legge ut personlig informasjon. Derfor presenterer vi oss med fullt navn og profilbilde. Det er egne felt for å synliggjøre utdanning, yrke, interesser, musikksmak, medlemskap i grupper, navn på familiemedlemmer, om en er i et forhold m.v. I tillegg kan vi publisere bilder. Hjemmesida fremstår som en digital kombinasjon av en dagbok og et fotoalbum, og den personlige imagen kan innvirke på hva vi deler med andre på dette nettstedet.

I den sammenheng har statusfeltet en sentral rolle. Her orienterer vi om ”hva vi tenker på”, og en spørreundersøkelse fra høsten 2010 gir kunnskap om dette. Til sammen 830 personer i alderen ca 15 – 40 år + besvarte spørsmålet om hva de bruker statusfeltet til. Figuren viser andel personer som krysset av for hvert svaralternativ. 

Ca 65 % bruker statusfeltet til å fortelle om små opplevelser, mens i underkant av 60 % orienterer om viktige hendelser. Det er også vanlig å kommentere nyheter og å bruke statusfeltet til å skape debatt. Dette gjelder henholdsvis 30 % og 14 % av respondentene. Ikke uventet er den eldste gruppen som i størst grad er nyhets- og debattorientert. Et interessant resultat er at ca 70 % bruker statusfeltet til å fleipe og ha det morsomt. Figuren understøtter følgelig den omtalte varaordførerens bruk av statusfeltet. Hun kommenterte nyheter (vinneren av norsk Grand Prix), og karakteriserte kommentarene sine som en intern spøk mellom venner på dette nettstedet.

Den omtalte saken kan for det andre ses i lys av at Facebook-venner ikke er en ensartet kategori. Mange har hundrevis av venner på vennelista, slik at vennebegrepet på Facebook er sterkt utvidet, Her inngår både både barndomsvenner, gamle klassekamerater, familiemedlemmer, ferievenner, kolleger, eks-er , ukjente og uvenner. Disse representerer ikke et håndplukket sosialt nettverk som kan forventes å støtte oss i tykt og tynt.

Dette blir særlig aktuelt i en tilsynelatende privat konversasjon på Facebook. Da er det lett å glemme at den kjappe diskusjonen med en venn også fanges opp av andre med tilgang til statusoppdateringene. En av de mest populære aktivitetene på dette nettstedet er nettopp å følge med på hva andre foretar seg. Eksempelvis kan vi ha venner som ikke deler våre politiske synspunkter eller sans for humor, og som nødvendigvis ikke er lojale dersom de registrerer uheldige utspill. Offentlige personer som bryter normer for hva som oppfattes som akseptabel væremåte på dette nettstedet, kan erfare at arbeidsgiver, kolleger eller medier blir informert om dette, slik tilfellet var for varaordførerens statusoppdateringer.

For det tredje reflekterer denne saken spenningsfeltet mellom det private og det offentlige i vårt samfunn. Mens det å fortelle om seg selv og sine gjøremål tidligere ble oppfattet som selvopptatthet og egosentrisme, er det i dag mer legitimt å fronte seg selv. Både aviser, ukeblad og tv-program framstår som eksponenter for denne individualiseringstrenden. Også på Facebook synliggjør man seg selv, nettstedet er derfor betegnet som en arena for posører.

Denne utviklingen ser ikke ut til å medført at normer for hva som er legitime ytringer og holdninger, er blitt utvannet. De omdiskuterte statusoppdateringene til varaordføreren i Aure viser at det er klare grenser for hva som tolereres. Saken illustrerer at Facebook ikke er et privat og lukket domene, men at det er en offentlig arena der også Facebook-nettverket griper inn dersom det avdekkes normbrudd.

En viktig ledetråd for alle Face-ere er at det som skrives i statusfeltet, også skal kunne publiseres i en avis.