«Selfie» er kåret til årets engelske nyord av Oxford Dictionairies. En selfie er et selvportrett en tar med et mobilkamera og deler på sosiale medier, som Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat. Dette er blitt en svært populær aktivitet. Også fordi en selfie gjerne viser hvor den er, og hvem den er sammen med. Bildet som statsminister Thorning-Smith tok av seg selv sammen med statsminister Cameron og president Obama under Mandelas minneseremoni, er en symboltung eksponent for denne trenden.

Jula er en velkjent arena for samvær med venner og familie, for selskapeligheter og gode opplevelser, og også for å billedlegge “det som skjer”.  Her har selfiene tatt en selvfølgelig plass.  Vi ser smilende selfier på julekonsert, på julebord og også nachspiel-selfier i taxikø. Også profilbildet på Facebook viser at det er jul. Det er gjerne endret fra et pent selvportrett til en julepyntet, stylet selfie.  Selfiene varierer dermed både i fremtredelsesform og med type setting. Her skilles det mellom glam-, glad – og moroselfies, en typologi som også avspeiler at julekonteksten er rammen for analysen.      

Glam-selfie (glamour-selfie) er et selvportrett, der en søker å fremstå så gunstig som mulig. Bildet er ofte polert og raffinert gjennom fargepalettene på Instagram før det publiseres på Facebook. Det knyttes sterke normer til profilbildet på dette nettstedet, både fordi det er synlig for alle som har tilgang til hjemmesiden, og fordi det i miniutgave følger alle kommentarer vi poster på dette nettstedet. Profilbildet inngår også i et «liker»-hierarki. Spesielt ungdom ser på antall likes til dette bildet som en indikator på popularitet. Mange legger derfor stor vekt på at selvportrettet eller selfien de publiserer, skal være tilnærmet perfekt og ha høy glamfaktor. 

I denne kategorien inngår de som publiserer danderte og juleinspirerte selfier på Facebook.  Her diskuteres også antrekk og styling til julebord og julefester. Slik synliggjør glam-selfiene normer og forventninger for julehøytiden.  Bloggere og kjendiser som fokuserer sterkt på mote, utseende og kropp, kan ses som idealtypiske representanter for glam-selfiene. 

Det sterke fokuset på polering, retusjering og perfeksjonisme som er knyttet til profilbildene, og også til hvordan en bør fremstå på Facebook og Instagram, har ført til en motreaksjon. Det har dukket opp nye sosiale medier som bygger sitt konsept rundt andre idealer. Med dem følger en mer avslappet type selfie:

Glad-selfie brukes her om det uhøytidelige selvportrettet. Fokuset er på humor og selvironi, mens glam-faktoren er kraftig nedtonet. Denne selfien deles via appen Snapchat, som på kort tid har posisjonert seg som en av de mest populære sosiale mediene. Med denne appen kan vi ta bilder, spille inn video, dele historier, legge til tekst og tegning, og sende bilder eller videoer («snapper») til en utvalgt liste mottakere.

En undersøkelse jeg nylig gjennomførte blant 462 snapchattere,  viser at listen over sendte snapper toppes av grimaser/tullebilder og situasjonsbilder med tekst.  Henholdsvis 83 % og 76 %  sender slike snapper, mens bare 24 % sender profilbilder.

Studien indikerer dermed at Snapchat har tilført genren profilbilder en kreativ og uformell dimensjon. De impulsive øyeblikksbildene deles også på Instagram og Facebook. De stive juleglam-selfiene er eksempelvis blitt supplert med glad-selfier med trutmunn og nisselue. Vi kan også se glad-selfier på juleshopping, glad-selfier omkranset av likesinnede på firmajulebordet, eller i nissekostyme med juletrær som bakgrunnsmotiv. 

Snapchat har bidratt til å sette en ny standard for hvordan en kan fremstå på sosiale medier. Det samme gjelder tegneserieappen Bitstrips, som er en av de nyeste tilvekstene til sosiale medier, og som også bygger sitt konsept rundt en seflie:   

Moro-selfie brukes her om tegneserie-figuren i appen Bitstrips. Med denne appen kan vi å lage en digital versjon av oss selv, en avatar, der vi velger hår- og øyefarge, ansiktsform og antrekk. Denne selfien plasseres i en tegneseriestripe, eksempelvis i et julemotiv med tilpasset tekst, som deretter publiseres på Facebook. Moro-selfiene er populære, både fordi de signaliserer lek og humor, samtidig som en julehilsen eller et jule-statement følger med. Med denne appen har det tradisjonelle julekortet fått et moderne uttrykk. Nå sender vi julehilsener via en tegneseriestripe, der vår digitale selfie ønsker alle «God jul!».

Selfie-kulturen
De tre selfiene avspeiler for det første at den teknologiske utvikling med bl.a. en avansert kamerafunksjon, har innvirket på innholdet i sosiale medier. Vi kan registrere en overgang fra tekstbaserte medier som sms og Facebook, til billedbaserte medier, som Instagram, Snapchat og Bitstrips.  I denne utviklingen inngår selfiene, som har posisjonert seg og antatt en synlig plass i.det digitale landskapet.

For det andre ser vi en justering fra det perfekte og polerte til et langt større fokus på humor og å ha det gøy.  Glam-, glad- og moro-selfiene er eksponenter for denne før- og ettersituasjonen.  

For det tredje illustrerer selfiene en tidstypisk individualiseringstrend, der det å fronte seg selv og å drive aktiv imagebygging er et grunnleggende trekk, også i sosiale medier.  De tre selfiene refererer både til hvilken digital arena vi deltar på, og også til hvordan vi iscenesetter oss selv på disse arenaene. 

Juleselfiene er så vidt på banen, og vi forventer at en glam- eller gladselfie  vil stille sterkt i konkurransen når årets selfie skal kåres.