I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 er det ikke bevilget midler til fortsatt drift av Datatilsynets rådgivningstjeneste Slettmeg.no. Denne tjenesten ble lansert i 2010 som et toårig prøveprosjekt, og er et tilbud for dem som ønsker hjelp til å slette uønsket informasjon og bilder på nettet. Slettmeg.no kan bli nedlagt fra årsskiftet, noe som har vakt oppsikt.

For det første fordi mange har hatt stor nytte av denne tjenesten, spesielt barn og unge. Både rådgiver Kaja Hegg i Redd Barna og Barneombud Reidar Hjermann argumenterer for at Slettmeg.no må videreføres. Hjermann frykter mer mobbing på nett om tjenesten legges ned (Aftenposten 13.10). For det andre stilles det spørsmålstegn ved fornyingsminister Rigmor Aasruds forslag om at Facebook bør (del)-finansiere rådgivningstjenesten.

Her vil jeg argumentere for behovet for slettmeg.no, og også diskutere om Facebook er en relevant finansieringskilde for en slik tjeneste. Dette basert på resultater fra en spørreundersøkelse gjennomført i Oslo og Trondheim siste halvdel av september i år. Til sammen 1304 personer fra 9 til 39 år + svarte på spørsmål om sin bruk av Facebook og internett.

Uønsket informasjon og bilder på nett
Deltagerne i undersøkelsen svarte blant annet på om de hadde opplevd uønsket publisering av informasjon og bilder av seg selv på nett, og også om de var blitt tagget, dvs. navngitt på bilder som de ikke ønsket å bli tagget i. Figuren under viser andel som har svart ”ja” til hvert utsagn.

Vi ser at om lag halvparten har erfart uønsket tagging, ca 1/4 har erfart at bilder av dem er blitt publisert på internett mot deres vilje, mens ca 1/3 har opplevd at andre har lagt ut informasjon om dem som de ikke ønsker skal være på Facebook.

Studien viser også at ungdom er spesielt utsatt: Blant 13-17-åringene har ca 30 % opplevd at andre har lagt ut uønsket informasjon om dem på Facebook. Om lag halvparten av samme gruppe har erfart uønsket tagging, mens tre av ti fra 13 til 22 år svarer at bilder av dem er publisert på internett mot deres vilje. Det er også klare kjønnsforskjeller. Over halvparten av jentene er blitt tagget i bilder de ikke ønsker å bli tagget i, mens dette gjelder ca 40 % av guttene. Og flere jenter enn gutter har erfart at bilder av dem er publisert på nett som deres vilje.

Undersøkelsen viser altså at mange opplever uønsket eksponering på Facebook og andre nettsider. Slettmeg.no gir blant annet råd om hvordan en kan slette slike opplysninger, og resultatene over indikerer at det fortsatt er behov for en slik tjeneste.

Mobbing på Facebook
Tre prosent av deltagerne i undersøkelsen svarer at de er blitt mobbet på Facebook, mens 28 % sier at de har lagt merke til at andre er mobbet på Facebook.

I datamaterialet er det klare aldersforskjeller. Flest 13-17-åringer er mobbet på Facebook, og de har også i størst grad lagt merke til at andre er mobbet på dette nettstedet. Dette kan eksempelvis forklares ut fra hatgruppene på Facebook.

Hatgrupper. Brukerne av Facebook kan selv opprette grupper, som såkalte ”hatgrupper”. Disse kan være rettet mot kjendiser, skolekamerater m.v. Å opprette og å delta i en hatgruppe, både med negative kommentarer eller ved å trykke på ”liker knappen” under slike kommentarer, kan defineres som mobbing. Til sammen 8 % av jentene og 15 % av guttene er medlemmer av ”hatgrupper”.

Facebook som finansieringskilde
Resultatene over understøtter at det fortsatt er behov for den veiledning som slettmeg.no tilbyr barn, ungdom og voksne. Men forslaget om at Facebook skal overta finansieringen av tjenesten, kan fremstå som et paradoks.

Fasilitene på Face. Et poeng er at mye av den problematikk slettmeg.no i dag jobber med, avspeiler de brukerfasiliteter som finnes på Facebook. Dette gjelder muligheten til å dele bilder, tagge, mobbe og til å opprette hatgrupper. Egenprodusert innhold er en del av ”Facebook-kulturen”. Kontakten mot Facebook for å få finansering til fortsatt drift av en tjeneste som skal motvirke den negative utveksten av “Facebook-kulturen”, kan avspeile en en manglende kunnskap om dette nettsamfunnet og også hvordan det brukes. “Bukken og havresekken” kan være et passende uttrykk i denne sammenheng.

Kommersiell aktør. Et annet poeng er at Facebook er en kommersiell aktør. Hvor rimelig er det å forvente at Facebook prioriterer og har en tilsvarende forståelse for de problemfelt som slettmeg.no fokuserer på? Selvsagt kan det være positivt imagebyggende for Facebook å bidra til finansiering som kan opprette problemer som er generert ut fra brukermulighetene på dette nettstedet. På den andre siden vil et finansielt bidrag også kunne oppfattes som negativ markedsføring. Det vil synliggjøre at nettstedet kan benyttes på en uetisk måte, og at dette går mest ut over barn og unge. Disse gruppene er for tiden Facebooks største rekrutteringsgrupper (ved siden av voksne). Her må konsernet avveie fordeler og ulemper, og en negativ imagebygging er en neppe tjent med.

Flere digitale arenaer. Et tredje poeng er at publisering av uønsket informasjon og mobbing ikke bare skjer på Facebook. Også på blogger, twitter, You Tube, datingsider m.v. kan en spre slike opplysninger. Den departementale forventingen om at Facebook skal overta eller gå tungt inn i finanseringen av et rådgivende organ mot digitale overtramp som også involverer andre aktører, er både interessant og oppsiktsvekkende.

Slettmeg.no - en fremtidsressurs
Slettmeg.no har vært en viktig ressurs for folk som trenger råd for å slette uønsket informasjon om dem selv på nett. Denne studien synliggjør at mange opplever negativ digital oppmerksomhet, og understøtter i tillegg til annen statistikk og argumentasjon at slettmeg.np bør videreføres. Forslaget om at Facebook skal overta finansieringen av et alternativt slettmeg.no, som skal bidra med råd mot misbruk av de tjenester som både dette og andre nettsteder tilbyr, fremstår etter min vurdering som noe svakt faglig og empirisk fundert.

Den statlige finansieringen av slettmeg.no bør fortsette, både for å ivareta den kompetansen dette fagmiljøet har opparbeidet, og ikke minst for at rådgivningstjenesten skal fremstå som et uavhengig organ.