“Nå smiler “alle” heter det i en artikkel i Aftenposten 6.1. Her fokuseres det på at smilefjeset som er i flittig bruk i digitale medier som sms, Facebook, Twitter og epost, nå også benyttes i korrespondanse fra Lånekassen og andre offentlige etater.

Smilefjeset kan i sin tradisjonelle forstand beskrives som en kombinasjon av tegn for å vise emosjonelle ansiktsutrykk. Det finnes i positive varianter, som det ordinære smilefjeset :), eller det mer godmodige bamsesmilet :o). Flørtesmilet er en annen velkjent versjon ;). Det kan også uttrykke negative følelser : (. Paven har for øvrig fått sin egen variant: + { { { :-). Hvert smilefjes kan følgelig oppfattes som en kode med en bestemt betydning.

Smilefjeset er neppe på vei ut. To spørreundersøkelser fra sist høst om bruken av henholdsvis Facebook og sms, viser at dette ikonet er svært populært. Hele 92 % av de som svarte på Facebook-undersøkelsen (830 personer i alderen 15–40 år), bruker smilefjeset. Tilsvarende tall fra sms-undersøkelsen er 88 %. Her deltok 320 barn og unge fra 8 – 14 år. Bruken av smilefjeset varierer imidlertid med alder og kjønn. Flere unge enn voksne og flere jenter enn gutter benytter dette symbolet. Samtidig ser vi at smilefjeset får nye bruksområder, som i offisielle sammenhenger. Hvordan forklare at dette symbolet er så utbredt?

Pragmatisk funksjon. Smilefjeset brukes ofte til å understreke innholdet i en melding. En tekstmelding som bekrefter en avtale, inkluderer gjerne et smilefjes: ok, da ses vi :). I tillegg formidles det en forventing om et hyggelig møte. Smilefjeset anvendes også i hilsener : God helg!:). Og den tilfører oppmuntringsmeldinger en ekstra dimensjon: God bedring :).

Dette viser at smilefjeset også har en emosjonell funksjon. Både sms og Facebook er blitt viktige flørtekanaler. Eksempelvis har 35 % av deltagerne i Facebook-studien fått romantiske meldinger, mens 17 % flørter mer på dette nettstedet enn ellers. Slike flørtemeldinger inkluderer gjerne et symboltungt smilefjes: Glad i deg ;). Dette bidrar til å markere og forsterke det romantiske budskapet. Ikke minst når flørten ender opp med både et smilefjes og et hjertetegn <3.

Videre har smilefjeset en sosial funksjon. Kunnskap om tegn og symboler som inngår i det digitale språket, kan betraktes som en ressurs. De som har denne innsikten,kan både forstå, forholde seg til og turnere disse kodene på en kurant måte. Kjennskap til kodene kan være en viktig lingvistisk kapital, som også kan transformeres til symbolsk kapital ved at dette gir tilhørighet til og anerkjennelse fra de øvrige innenfor det samme språksamfunnet.

Dette innebærer også å være oppdatert på trender i det digitale språket. Eksempelvis har smilefjeset i årenes løp endret utseende fra :-) til :). Å mestre disse kodene kan generere sosial kapital og tilhørighet til sosiale nettverk. Smilefjeset fungerer da som en markør av den sosiale identiteten til avsenderen av en melding. Det kan også formidle en alders- og kjønnsspesifikk identitet, som vist over. Smilefjeset har som språkkode betraktet, også sin sosiolekt.

Smilefjeset har ikke minst en kreativ dimensjon. Det appellerer til innovatørene blant oss. Derfor finnes det symbol for tannregulering : - # og for party hele natten # - ). I sommervarmen er smilefjeset iført solbriller: 8-). Disse kreasjonene er sjelden ingredienser i en ordinær melding på sms eller Facebook, men må betraktes som et resultat av en ungdommelig, entreprenørgenerert lek over tastaturet.

Videre har smilefjeset en instrumentell funksjon. En velkjent strategi er å bruke dette tegnet for å understreke at en melding er ironisk ment. Dette fordi kommunikasjonen på sms og Facebook mangler de tegn og signaler som vi ellers anvender for å dekode et budskap, som ansiktsuttrykk, øyekontakt og mimikk. I digitale medier har vi bare de visuelle effektene i teksten å støtte oss til. Smilefjeset har følgelig inntatt rollen som ”kroppsspråket” i tekstmeldingene. Dette poenget understøttes av kommunikasjonssjef Astrid Mærum i Lånekassen, en etat som nå bruker smilefjeset på Twitter. Hun begrunner dette med at Lånekassen skal fremstå som vennlig, og at det på Twitter ikke er plass til å uttrykke vennlighet med ord. Smilefjeset kompenserer for dette.

En makttilslørende rolle? Det er nødvendigvis ikke uproblematisk at offentlige etater tar i bruk smilefjeset. Et negativt aspekt kan være at ansatte som benytter smilefjeset i kommunikasjon med brukere, fremstår med mindre autoritet, samtidig som etaten kan fremstå som noe useriøs. Ifølge forsker Karianne Skovholt, Høgkolen i Vestfold, kan Lånekassens bruk av smilefjes tilsløre maktforholdene mellom seg og brukerne ved at det skapes en illusjon om likeverd og nærhet.

Et levedyktig symbol. En av smilefjesets viktigste egenskaper er evnen til å endre fasong og uttrykk i takt med sin samtid. Også smilefjeset har vært gjenstand for en relativt omfattende nedskjæring, dette ved at nesen har forsvunnet fra den opprinnelige versjonen. Ungdomskulturen har fått sitt smilefjes med caps d: ). Og de fleste bruker i dag de gule, prefabrikkerte smileyene, som også formidler bestemte sinnsstemninger og budskap. Smilefjeset er derfor mer enn en rituell avslutning av en melding, det er også en symbolprodusent med tidstypiske uttrykk.

Et annet utviklingstrekk er at smilefjeset har fått oppgradert sin status, legitimert gjennom ulike etaters bruk av ikonet. Tidligere var symbolet forbeholdt kommunikasjonen mellom venner og kolleger. I dag kan vi motta formelle brev fra ukjente personer eller offentlige etater via epost, signert med avsenders fulle navn og institusjonstilknytning – samt et smilefjes.

Vi har lenge registrert at de normative grensene for bruken av smilefjeset gradvis forskyves, så vi måper ikke av den grunn : O.