Stammespråket i sosiale medier

I Våga-saken var språk og kommunikasjon i sosiale medier i fokus. Disse tema løftes her ut av denne rammen for å se nærmere på det såkalte ”stammespråket”  på sms og Facebook. Betegnelsen signaliserer at det finnes koder og ingredienser som bare anvendes og forstås av innvidde brukere. Språket i begge medier har klare fellestrekk, med her tar jeg utgangspunkt i kommunikasjonen på Facebook for å belyse følgende spørsmål: Hva er de karakteristiske trekk ved dette språket?  Og hvordan varierer bruken av det med personens bosted, kjønn og alder? Resultater fra en ny spørreundersøkelse kan si noe om dette.

Facebookundersøkelsen
ble gjennomført blant 1265 Facebookbrukere i alderen <13 – 39 år + i tilknytning til Forskningsdagene i Oslo og Trondheim i september/oktober i år. Spørreskjemaet, som også omfattet spørsmål om språket på dette nettstedet, ble besvart på PC.  Utvalget er ikke statistisk representativt; resultatene kan følgelig ikke generaliseres. 

En kombinasjon av ingredienser
Spørsmålet om hvordan en uttrykker seg på Facebook, bygger på svarkategorier fra tidligere undersøkelser jeg har gjennomført.  Figuren under viser både ingrediensene i dette språket, og også  andelen som bruker hvert av disse. 

 (Foto: B .Skog)
(Foto: B .Skog)


De fleste skriver Facebookmeldinger på bokmål (73 %), mens 8 % skriver på nynorsk. En høy andel (60 %) skriver på dialekt, og over halvparten bruker engelsk (55 %).  Over 90 % krydrer meldingene med tegn og smilefjes, og mange bruker forkortelser (65 %).  

Summen av disse språkingrediensene overstiger 100 %. Dette viser at man kombinerer flere språklige uttrykk i en og samme melding, som at den skrives på bokmål, og man i tillegg også føyer til et   smilefjes: ”Skal møte venner på kafe i kveld. Gleder meg!:)”.  Et annet poeng er at språket varierer med mottager. Hele 80 % stiler språket etter den man skriver til. En nær venn, en kjæreste eller en kollega kan innvirke på hvordan vi utformer en melding.  En venn får kanskje en hilsen på dialekt dersom dette er avsenders naturlige talespråk.  En kjærestemelding inkluderer gjerne både et eller flere smilefjes :) og hjertetegn <3, mens en foretrekker å skrive på bokmål til en kollega.

Bosted preger språket  i sosiale medier
Bruken av dialekt i sosiale medier varierer med hvor en bor og med språket der. Denne studien ble som nevnt gjennomført i Trondheim og Oslo. Det er langt flere dialektbrukere på Facebook i førstnevnte enn i sistnevnte by (77%  vs 18%).  Språk signaliserer identitet og tilhørighet, noe som  kan forklare det sterke dialektinnslaget både i Facebook- og tekstmeldinger i geografiske områder der dialekt er talespråket. I tillegg brukes dialekt til å gi meldingene et personlig preg. Bruken av dialekt kan følgelig også ses som et ledd i den personlige imagebyggingen på Facebook (Skog 2010).

Jenter bruker flere språklige uttrykk enn gutter
Her ser vi hvordan jenter og gutter bruker de nevnte språkkarakteristika, i %. innenfor hver gruppe.  .

 

 (Foto: B.Skog)
(Foto: B.Skog)

Jenter bruker flere av de ulike språkingrediensene enn gutter.  Det gjelder både dialekt, tegn og smilefjes og engelsk.  Det er også en liten forskjell i bruk av forkortelser og mht  å stile språket etter mottager av meldingen.   Også undersøkelser jeg har gjennomført av sms-språket til jenter  og gutter, viser et tilsvarende mønster. Det kan selvsagt også være forskjeller i Facebookspråket  innenfor jente- og guttegruppen, eksempelvis etter alder, noe som ikke følges opp her. 

Unge og eldres språk er forskjellig
Det er klare ulikheter mellom aldersgruppene når gjelder bruk av forkortelser, tegn/smilefjes og om man stiler språket etter dem man skriver til.    Voksne over 39 år bruker disse språktrekkene i langt mindre grad enn de øvrige.  I denne gruppen bruker 32%  forkortelser, 75 % tegn og smilefjes, og 69 % varierer språket med en skriver til.  I gruppen 16-17 år er de tilsvarende tall 82 %, 94 % og 87 %.

”Stammespråk”  eller ulike språksamfunn ?
I dag er svært mange nordmenn profil på Facebook,  og mange tilpasser  språket etter type forum. I diskusjonsgrupper kan det være mest naturlig å skrive på bokmål eller nynorsk.  I de populære hjemstedsgruppene, der folk  melder seg inn for å ha kontakt med gamle kjente m.v.,  kan både dialekt og bokmål prege språkbruken.  Videre kan ungdomskulturen gjenspeiles i kommunikasjonen, ved at unge utvikler interne koder, har sin egen stil og sitt begrepsapparat. Dette kan også omhandle innhold og bruk av språklige virkemidler. Innenfor jentefellesskap på Facebook kan en registrere at disse støtter og oppmuntrer hverandre, ofte vha språkblomster som kan fortone seg som uvant for voksne. 

Begrepet ”stammespråk”  kan som nevnt forstås som koder, tegn og symboler,  ord og uttrykk som brukes og forstås av innvidde. Imidlertid kan betegnelsen språksamfunn være mer dekkende for de enn kommunikasjonsutrykk og-mønstre en nå ser på Facebook.   De fleste kjenner betydningen av de mest populære  symbolene, smilefjeset og hjertetegnet, selv om de selv ikke bruker dem.

Twitterspråket  vil jeg derimot betegne som et stammespråk.  Brukerne må  kunne å uttrykke seg på maksimalt 140 tegn, samtidig som de må kjenne til symbolikken bak kodene  # og @.  Dette er primært forståelig for de som bruker dette nettsamfunnet aktivt.  

Smilefjesets nye mandat
Språket på Facebook er altså ikke et valg mellom bokmål, nynorsk eller engelsk, her inngår også dialekt og ingrediensene nevnt over, og både bosted, kjønn  og alder innvirker på bruken av dem. 

Vi kan også registrere at smilefjeset har fått nye funksjoner.  I tillegg til å være meldingenes kroppsspråk, som å signalisere glede eller tristhet, opptrer det  nå også  i nye roller.  I en og samme melding kan smilefjeset brukes som ”et ektra punktum” i slutten av en setning.  I tillegg benyttes det også til å markere overgangen til et nytt tema, og til å markere avsnitt

Smilefjeset som stadig har vært spådd en snarlig undergang, ser tvert i mot ut til å ha fått et nytt og utvidet mandat i det digitale språket :).