Støtte- og hatgrupper på Facebook
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
” La Reidun Einvik få beholde kunstverket sitt, og råderett over egen vegg” er betegnelsen på en Facebookgruppe som for tiden får stor medieoppmerksomhet. Saken omhandler den 79 år gamle Reidun Einvik som har malt et motiv fra Valdres på terrasseveggen sin i et borettslag i Trondheim. Maleriet er av stor personlig affeksjonsverdi. Reglementet i borettslaget tilsier imidlertid at alle terrassevegger skal være like, og at maleriet skal fjernes når boligene rehabiliteres. Mange har reagert sterkt på dette, og støttegruppen for Einviks maleri teller nå ca 20 000 medlemmer.
Denne gruppen eksemplifiserer at Facebook er blitt et viktig forum for å formidle og synliggjøre et engasjement. I tillegg til støttegrupper er også sorg- og hatgrupper vanlig. Sorggrupper dannes for å minnes venner, kjente og familiemedlemmer som dør. Hatgrupper kan være rettet mot kjendiser og deltagere i realityprogrammer. Disse kritiseres, henges ut og mobbes. Her skal vi fokusere på den sistnevnte gruppetypen. Hvordan forklare at Facebook er blitt en kanal for eksponering av negative ytringer?
Gruppefellesskap
Facebook skiller seg ut fra mange andre nettsamfunn, ved at det her er vanlig å operere med åpen identitet. Det kan fremstå som et paradoks at en melder seg inn i hatgrupper, og formidler negativt ladede meldinger under fullt navn og med profilbilde. En grunn kan være at en opplever seg som deltager i et sosialt felt, der det er enighet om synspunkter. En kan understøtte holdningene til de øvrige gruppemedlemmene ved å skrive egne meldinger, og også få aksept ved at andre følger opp eller trykker på ”liker dette”-knappen. Å melde seg inn i og delta aktivt i gruppen fremstår dermed om en akseptabel måte å reagere på. Legitimitet ut fra et opplevd gruppefellesskap kan bidra til å forklare at personer mobbes og henges ut i Facebook-grupper.
Digital praksis
Erfaringer fra andre sosiale medier kan også gjøre sitt til at Facebook blir en møteplass for sterke ytringer. Kommunikasjonen foregår uten ansikt-til-ansiktkontakt. Dette gjør det lettere å gi uttrykk for følelser enn ellers, slik at både sms og nettsider er blitt populære flørtekanaler (se tidligere blogginnlegg). Praksis fra andre virtuelle arenaer overføres til Facebook. Også her våger en mer, som å publisere meldinger som kan ramme navngitte personer.
Normendringer
Hatgrupper på Facebook kan også ses i lys av endrede normer. Skillet mellom privat og offentlig er glidende. Kjendiser bretter ut detaljer fra sitt privatliv i aviser, ukeblader, bøker. Offentliggjøring av det private skjer også på nett, og Facebook kan sies å være et typisk eksempel på denne trenden. Man legger ut private bilder, bruker statusfelt og ”veggen” til å kommentere og vurdere. Dette publiseres til alle som har tilgang til profilsiden, ofte hundrevis av digitale venner. Dermed spres personlige ytringer, følgelig også eventuell negativ omtale av enkeltpersoner.
Øyeblikksreaksjon og digital eksponering
Publisering av ytringer kan også ses som et behov for å formidle sterke inntrykk. Da er nettet en arena for å uttrykke både sorg og hat. Mange skriver impulsivt, og uten å tenke på konsekvenser av meldingenes innhold. Også dette kan bidra til å forklare at det dannes hat- og mobbegrupper på nett.
Integritet og nettvett
Over er det fokusert på hvordan innhold i meldinger og opprettelse av grupper kan brukes til å uttrykke emosjoner på Facebook, og at dette kan ramme andre. Også publisering av bilder kan ha en slik negativ effekt. Mange publiserer bilder av andre uten å innhente deres samtykke, bl.a. via tagging. Dette viser en uønsket bruk av sosiale medier. Man eksponeres uten at det tas hensyn til den enkeltes integritet og personvern.
Facebook er lenge hatt en image som sosial brobygger og kanal for selveksponering. Nettsamfunnet kan også beskrives ut fra gruppedannelser, generert ut fra mulighetene til å fronte egne meninger, samt nettpraksis, endrede normer, lavere terskel for å publisere ytringer i det offentlige rom og reaksjon på sterke opplevelser. I forlengelsen av dette finnes det både støtte- sorg- og hatgrupper. Hatgruppene reflekterer at opplæring i nettvett og redaktøransvar er et must innenfor et nettsamfunn hvis mantra er vektlegging på vennskap og relasjonsbygging.
(Omarbeidet kronikk ”Emosjoner på Facebook”)