”Hvkæ” tvitret statsminister Jens Stoltenberg til sine 165 000 følgere sist fredag.  Den kryptiske beskjeden inneholdt ingen kjente forkortelser fra det digitale språket, og ble umiddelbart gjenstand for humorbasert dekoding og analyse. ”Lommetvitring”,  parerte eksempelvis SMK, Statsministerens kontor.  En åpenbar feiltasting, men likevel et godt utgangspunkt for å se nærmere på språket på Twitter.  En slik gjennomgang er betimelig.  Twitter ble opprettet i 2006, og er blitt et populært medium både blant unge og voksne. Men det er først og fremst tweetene til politikere, kjendiser, journalister og det såkalte Kommentariet som fanges opp, videresendes og gjennomanalyseres i det offentlige rom.

Hva er de karakteristiske trekkene ved Twitterspråket? I det følgende sammenlignes dette med sms-språket. Sms har lengre fartstid som sosialt medium, og er dermed et interessant referansepunkt. 

Twitter og sms
Twittermeldinger er normert til max 140 tegn.  Lengdekriteriet innvirker selvsagt på språket. Det er kort og konsist, og forkortelser er ofte nødvendige ingredienser.  Dette er også karakteristisk for språket på sms, der en melding opprinnelig var begrenset til 160 tegn.   I tillegg preges både sms- og Twitterspråket av  symboler og koder.  Velkjente symboler i sms er smilefjeset .) og hjertetegnet <3.   På Twitter ruler  @  og  # , henholdsvis adresserings- og emnesymbolet.  Vi kan følgelig søke opp  #Debatten og #Dagsrevyen for å følge med i tvitringen rundt disse, og kanskje også bidra selv.  Eksempelvis vil  @ntnu og @forskning.no  vise  hva som postes fra og om disse institusjonene.

Det digitale språket -  fra kritikk til aksept
Sms-språket med sine knappe setninger, forkortelser og symboler ble møtt med kritikk og heftige diskusjoner.  En problemstilling var om dette ville influere negativt på og også ødelegge det norske skriftspråket.  Twitterspråket som altså innehar de samme kjennetegn som sms-språket,  har ikke vært gjenstand for en tilsvarende oppmerksomhet. Man har sett på muligheten for å finne norske ord som kan erstatte typiske twitterbegrep, som kvitring i stedet for tvitring og skigard i stedet for #hasjtag.  Men både den knappe uttrykksformen og  kodebruken  har passert relativt ubemerket. Hvorfor denne forskjellen i vurderingen av  Twitter- og smsspråket?

1. Funksjon:  Smilefjes :) og emnekoder #
En forklaring kan være at twitterkodene @ og #  har en annen funksjon enn sms-kodene.  De førstnevnte benyttes som adresseringsprinsipp,  og de oppfattes som tweetens naturlige og nødvendige ingredienser.  Smilefjeset :) og hjertesymbolet  <3 betegnes gjerne som kroppsspråket i tekstmeldingene.  Det første signaliserer humor, glede og ironi, mens det andre signaliserer varme følelser.  Sms-kodene har altså en annen pragmatisk og emosjonell funksjon enn twitterkodene, slik at de sistnevnte fremstår som ”viktigere”.  Kunnskap om bruk og plassering av smilefjes og hjertesymboler i sms-meldinger anses ikke som en tilsvarende ressurs og imagebygger.

2. Meldingenes innhold   Smilefjeset og hjertesymbolet brukes eksempelvis i flørtemeldinger, i daglige oppdateringer, og i ”tenker på deg”-hilsener.  Altså meldinger med betydelig mindre prestisje og maktpotensial enn tvitring om nyheter og politiske avgjørelser, # debatten.

3. Ulike brukergrupper. De to mediene har også ulike brukergrupper. Sms var fra starten de unges arena. Disse har ikke samme trendsetterstatus som voksne, og fikk ikke samme aksept for sine digitale koder.  De mest kjente og siterte tvitrerne er voksne, som også ut fra sin yrkes- og erfaringsbakgrunn kan gi tvitterspråket en høyere status og annen type symbolsk kapital enn det som er tilskrevet sms-språket. 

Ungdom brukte eksempelvis ulike kreative varianter av smilefjeset. Og nettopp smileyen har fått mye tyn. Det hevdes at den overforbrukes, og at folk mangler ordforråd og derfor må uttrykke seg vha prefabrikkerte symboler.  En tilsvarende kritikk kunne også vært reist mot Twitter, der det ofte er flere #tema og/eller @navn i en og samme tweet. Men her anses dette som vesentlig informasjon, og overforbruket av symboler blir uproblematisk. Antydninger om begrensingens kunst er dermed ikke spesielt registrerbar på twitterfronten.

4. Medienes status Ulikhetene kan også tilskrives forskjell i status. Twitter er et nytt og kjapt, godt tilpasset en travel tid. Tvitrerne er ofte normleverandørene av meninger, og dette bidrar også til å understøtte Twitters posisjon. Det er også et svar på tidstypiske samfunnstrekk, der det fremstår som et vitalt medium for formidling av nyheter og aktualiteter, for kommentarer, diskusjoner og lansering av viktige statements som også kan spres innenfor sosiale nettverk.

5. Sms som døråpner Hvorfor har twitter blitt så fort akseptert? En viktig grunn er at  sms  har fungert som døråpner.  Vi har vent oss til en kortfattet språkstil med koder som viktige ingredienser.  Twittermeldingenes  maxlengde på  140 tegn er lansert som en læringsarena for kunsten å fatte seg i korthet.  Frode Grytten som daglig poster en twitternovelle innenfor de normerte tegn, kan sies å være en av eksponentene for at tvitring er blitt en akseptert uttrykksform.   Samtidig ser vi en generell aksept av smilefjeset. Det nedfelles nå også i offisiell korrespondanse, der avsender gjerne signerer med fullt navn, etterfulgt av en glad smiley :)..

Stoltenbergs hvkæ nedfelles neppe i Oxford English Dictionary som en av de aksepterte digitale forkortelser på linje  med LOL og OMG. Men den oppfyller viktige kriterier for en ”vellykket” tweet:  Den ble fort synlig, diskutert, videresendt og analysert. Den åpenbart feilskrevne meldingen er også vellykket fordi malen er nå oppbrukt. Et tilsvarende twitterstunt kan ikke gjentas.