Twitter ble opprettet i 2006,  og har ca 340 000 brukere i Norge.  Her har vi  i hovedsak fokusert på i voksnes bruk av twitter, og i særdeleshet på  tvitringen til kjendiser,  journalister og det meningsbærende ”Kommentariatet” .  Men også ungdom har inntatt mediet,  noen på en særdeles oppsiktsvekkende måte.

Rich Kids Of Instagram (RKOI)
Denne gruppen som består av ungdom fra svært velstående familier i USA, har valgt å flashe sin rikdom og sin ekstravagante livsstil på Twitter. På en egen hashtag: #rkoi deler de bilder av sine biler, smykker, klokker, yachter etc., dvs. kjente merkevareprodukter som symboliserer høy økonomisk kapital.

Hvorfor eksponere sine ressurser og sin levemåte på Twitter, og dermed i offentlige rom?  For det første er det å fremvise et ekstravagant forbruk intet nytt fenomen.  Å synliggjøre at en er ekstremt  velstående  er en velkjent strategi for å skille seg ut fra andre,  i denne sammenhengen også fra annen rik ungdom.  Borgerskapets diskrete sjarm er langt unna den livsstil denne gruppen representerer.  For hvorfor være ekstremt rik, ha flotte biler, smykker etc. når ingen ser det?  Et talende eksempel er et Instagrambilde der det helles ut dyr champagne. Man er altså så rik at det ikke spiller noen rolle.
 
For det andre reflekterer denne saken en trend blant svært rik ungdom. Et nærliggende eksempel  er velstående, svenske ungdommer som kjøper dyr champagne for å helle den ut,  såkalt ”vasking”.  Dette blir for disse den ultimate måten å synliggjøre rikdommen  på.  Konseptet inngår også i dagens slogan om å ”vise hvem man er”, selvsagt i en noe outrert form. 

Et tredje poeng er valget av Twitter som arena for å fronte denne styrtrike ungdomskulturen.  Dette kan ses i sammenheng med at Twitter har et adresseringsprinsipp # som gjør at en enkelt kan søke opp bestemte temaer og grupper,  som  # rkoi.  Bilder og informasjon som postes her, blir offentlig tilgjengelig. Å dele dette på Facebook blir ikke like attraktivt.  Når eksempelvis bare de på vennelisten kan følge med på de siste innkjøp og de spektakulære planene for week-enden,  gir ikke dette tilsvarende oppmerksomhet. Dette innenfor en ramme der imagebygging er et must.

Dessuten er Twitter et kjapt medium,  man retweeter meldinger slik at disse når ut til stadig flere. Slik er Twitter også en gunstig reklamekanal for RKOI-erne.  I tillegg utnyttes potensialet i Twitter optimalt. Man kan sende bilder med tweeten, og dermed illustrere sine liv. Også Twitters iboende krav om at  meldinger må være på max 140 tegn, er godt tilpasset en tidstypisk, kjapp og ungdommelig uttrykksform. Man trenger ikke bruke tid på å formulere viktige statements.  Bilder er talende nok, for den visuelle kulturen står sterkt i dagen samfunn.
 
Denne formen for fremvisning av ekstavagant forbruk  forutsetter både en økonomisk og en kulturell basis for at en slik trend kan oppstå.    Men også preferanser og verdigrunnlag er avgjørende. For andre personer, inkludert  like rike unge, kan derfor denne livsstileksponeringen fremstå  som både vulgær, smakløs og  ”harry” . 

Her i landet er det først og fremst tabloidene som informerer om livet og preferansene til de unge og rike, som valg av utested,  klesmerke m.v.  Trender kan imidlertid spre seg fort gjennom sosiale medier.  De kan også finne sin motsats, som humoristiske varianter av å presentere sin livsstil,  uavhengig av hvilket ungdomsmiljø en tilhører.  På den andre siden kan en jo også hevde at RKOI-erne fremstår som morsomme nok.

I RKOI-ernes konsept  inngår  at en til enhver tid flagger hvor en er og hvor en skal, igjen for å vise eksklusivitet og et romslig budsjett.  Dette har reist spørmål om sikkerheten til disse unge, og en har diskutert hvorvidt disse utsetter seg for kidnapping.  Andre mener at dette enkelt kan løses ved at det kanaliseres ressurser til sikkerhetsvakter, at denne gruppen logger seg av Twitter,  og at det er langt viktigere samfunnsspørsmål  å finne løsninger på.

#detsisteerviheltenigi