Solsikker fascinerer mange matematikere fordi frøenes plassering minner dem om såkalte Fibonacci-tall. Men det er nok ikke slike regnestykker disse biene holder på med. (Illustrasjonsfoto: RMIT University)
Solsikker fascinerer mange matematikere fordi frøenes plassering minner dem om såkalte Fibonacci-tall. Men det er nok ikke slike regnestykker disse biene holder på med. (Illustrasjonsfoto: RMIT University)

Skjønner bier pluss og minus?

Eller har de «juksa» på prøven?

Published

For et halvt år siden mente forskere i Australia at de hadde bevist at bier kan forstå både «større enn», «mindre enn» og ikke minst det veldig avanserte «null».

Nå legger de samme forskerne fram resultater som kan tyde på at honningbier både kan legge til og trekke fra. De kan altså utføre enkle matematiske beregninger.

– Funnene tyder på at avansert tallforståelse kan være til stede blant ikke-menneskelige dyr i større grad enn tidligere antatt, sier Adrian Dyer ved RMIT University i Melbourne i en pressemelding.

Liten labyrint med matteoppgaver

Biene ble trent opp til å fly eller krype gjennom et hull. Ved siden av hullet var det en «plakat» med et visst antall symboler. Dersom plakaten var gul, skulle de lære seg å trekke fra. Hvis plakaten var blå, skulle de legge til.

I rommet innenfor kunne de nemlig velge mellom to plakater. En av dem med et antall symboler som ga riktig svar – den andre med feil svar.

Under det riktige svaret lå det en søt liten belønning. Under plakaten med feil svar hadde forskerne plassert en sur «straff».

Altså:

Hvis veien inn i labyrinten var ledsaget av tre gule symboler, burde de velge to symboler når de sto overfor valget inne i «beslutningsrommet». De hadde jo blitt bedt om å trekke ifra ett symbol.

Hvis veien inn i labyrinten var ledsaget av to blå symboler, burde de velge tre symboler for å få belønningen.

Mange slags hjerner

Selve matteprøvene foregikk uten belønning og straff. De måtte vise at de hadde lært noe uavhengig av søt- eller sursaker.

Ifølge forskerne valgte biene riktig svar mye oftere enn de valgte feil – så ofte at de ikke tror det kan ha vært tilfeldig.

– Dette viser at forståelsen av matematiske symboler som et språk er noe mange slags hjerner sannsynligvis kan klare. Og det bidrar til å forklare hvorfor mange menneskelige kulturer utviklet tallferdigheter uavhengig av hverandre, sier forsker Scarlett Howard.

Ikke alle er overbevist

Andre forskere tar resultatene med en klype salt.

Clint Perry ved Queen Mary University of London har sett nærmere på testene og mener at konklusjonene ikke stemmer.

– Hvis biene bare velger bildet som er mest likt det bildet de så først, kunne de få 70 prosent riktig, sier Perry til New Scientist.

Det er omtrent nøyaktig det biene scoret i «mattetesten».

– Evnen til å legge til og trekke fra er en høyere form for kunnskap. Å hevde at et insekt kan gjøre dette er ekstraordinært og krever derfor ekstraordinært bevis, sier Perry.

Konfrontert med innvendingene blir Adrian Dyer litt mer forsiktig i tonen.

– Det er uklart om bier i naturen bruker numerisk metode på en eller annen måte eller om evnen er et resultat av en generell kapasitet til å lære å løse nye problemer.

– Siden bier bruker litt tid på å lære oppgaven, synes sistnevnte mer sannsynlig, sier Dyer til New Scientist.

Referanse:

Howard, Dyer mfl: Numerical cognition in honeybees enables addition and subtraction. Science Advances, februar 2019, doi: 10.1126/sciadv.aav0961.