Ved å samarbeide med næringslivet kan helsetjenesten utvikle produkter og løsninger som gir økt effektivitet, økt kvalitet og økt overlevelse gjennom bedre produkter og ny behandling. Oslo Cancer Cluster NCE er et Norwegian Centre of Expertise med det formål å omskape kreftforskning til ny kreftbehandling. Vi arbeider for å koble akademia, klinikere, biotekbedrifter og legemiddelbedrifter sammen slik at ny kreftbehandling skapes av norsk kreftforskning. www.oslocancercluster.no. I Juni 2008 kåret Genome Technology - Oslo til en av de 20 ledende næringsklyngene i verden for vår utvikling av ny kreftdiagnostikk og behandling. Men vi har mye ugjort, ikke minst i forhold til å få næringspolitiske rammevilkår som gjør at Norge kan bygge bioteknologi som en vekstnæring.

Utviklingen innen medisinsk bruk av bioteknologi har synliggjort hvilken verdi og potensial bioteknologi kan ha ved medisinske undersøkelser, behandling, forskning og nærings-utvikling. Bioteknologi, og særlig biomedisinsk sektor, er i ferd med å bli en av de viktigste internasjonale kunnskapsbaserte vekstsektorene. Norge har i mindre grad en våre naboland og ”konkurrenter” lykkes i å etablere oss som en viktig spiller i denne næringsutviklingen.

Hvorfor satse på bioteknologiområdet? Svaret må være fordi dette området representerer forskning i verdensklassen og fordi vi må vise en vilje til langsiktighet i samfunnsutviklingen. Hva skal erstatte oljen i Norge? Norge kan tjene på en velfungerende bioteknologisk industri på flere måter. For det første kan Norge utnytte direkte de økede inntektene en slik industri vil gi. Bioteknologisk industri vil også gi sterke ringvirkninger til andre kjerneområder i norsk økonomi – som helsesektoren, prosessindustrien, den marine næringen og innen oljesektoren. For det tredje kan en utvikling av bioteknologien bidra til å løse enkelte andre av hovedutfordringene Norge står ovenfor, som f.eks miljøspørsmål, helseutfordringer i befolkningen og bosettingsspørsmålene. Deltakelse i bioteknologiutviklingen vil også posisjonere Norge slik at det blir mulig å påvirke utviklingen av dette (potensielt etiske og sosialt vanskelige) området.

Hva bør Regjeringen og politikerne gjøre for å bistå utviklingen av næringen?
• Norge bør satse strategisk på å utvikle biomedisinsk sektor som næring, slik at man etablerer seg som en internasjonal industriaktør innen utvikling av ny kreftbehandling.
• Helsesektoren kan og bør ta en sentral rolle i utviklingen av en biomedisinsk industri, til gagn for begge parter, men dette vil kreve fokusering på oppgaven.
• Staten kan som næringspolitisk aktør, og som eier og finansieringskilde for helsevesenet, iverksette viktige tiltak på kort og lengre sikt for å fremme utviklingen av en norsk biomedisinsk sektor.

Statsminister Jens Stoltenberg har lansert biomedisin som et av våre viktigste satsingsområder de neste tiårene. Den felles visjonen er at Norge skal bli blant de ledende i Europa på dette innovasjons-området innen år 2030. Spesielle fokusområder innen biomedisin skal være FoU innen cancer inkludert stamcelleteknologien, nevrologi og kardiovaskulære sykdommer. Dette er områder hvor Norge og norske miljøer har kommet langt og hvor det er gode forutsetninger for å lykkes med en utviklingsstrategi. Det er viktig å merke seg at satsing på disse områdene har virkninger langt utover eget fagfelt da svært mye av forskningen, spesielt innenfor cancerområdet, er basal cellebiologisk forskning som vil gi ny kunnskap som er anvendbar innen en rekke områder. En satsing på disse spesifikke områdene vil dermed også ha store effekter på andre områder innen helse og på annen forskning innenfor tilstøtende områder.

Helsesektoren har betydelig innovasjonspotensiale:
Norge har betydelig teknologisk kompetanse, men begrenset innovasjons/ forretningsutviklings-kompetanse. Helsesektoren i Norge utgjør vår kanskje største ressurspool av høykompetent arbeidskraft, med ca. 70.000 ansatte, hvorav over halvparten har høyere utdannelse og 2 % er på doktorgradsnivå. I tillegg skjer det betydelig kunnskaps-utvikling på universiteter, samt i Norsk biomedisinsk industri. Få, om noen andre sektorer i Norge har tilsvarende basis. Dette er imidlertid primært teknologisk/ bruker kompetanse, og ikke kommersiell/ industri kompetanse, da de nevnte sektorene enten ikke er kommersielt fokusert, og industriens kommersielle funksjoner i liten grad er lokalisert her. Av denne grunn mangler vi de ”kommersielle nettverkene” og basisen for industrielle ”spin-off’s” som tradisjonelt er en viktig kilde for innovativ næringsutvikling og industribygging. Denne bristen må kompenseres.

Politiske rammebetingelser:
Hva er de viktigste politiske utfordringene? En av de viktigste utfordringene er mangel på langsiktige investeringsmiljøer innenfor området. Det er dermed behov for at staten går inn på området som aktør gjennom Investinor og gjennom Argentum. Både for å bidra med kapital, men også for å trekke til seg nasjonal og internasjonal kapital til området. Statens rolle som bidragsyter og garantist vil sikre bredde i satsingen. En satsing mot området krever deretter vilje og evne til gjennomføring av den valgte strategien. Skal Norge bevege seg ”fra Olje til Bio” i 2030, må grunninvesteringene gjøres i dag. Dette forutsetter rammevilkår som prioriterer spesifikke satsningsområder og anvendt forskning i utvalgte miljøer. Staten bør likeledes utforme sitt virkemiddelapparat i Innovasjon Norge slik at dette blir et effektivt ledd i en aktiv politikk innenfor området bioteknologi og helse. Overordnet strategi for hele virkemiddelapparatet må være (bli) koordinert slik at den blir målrettet mot den innovative verdikjeden.

En av utfordringene i norsk politikk er et manglende skille mellom strategisk og distriktsvennlig satsning. Dette medfører ofte at satsinger gjøres mer i distriktsutviklings-perspektiv enn i strategisk eller næringspolitisk perspektiv. En nasjonal satsing på biomedisin vil kreve konsentrasjon av ressurser mot et begrenset antall satsingsområder og til få og spesialiserte miljøer i tilknytning til universitetssykehusene. En slik konsentrasjon av innsats vil uten tvil bli utfordret av distriktsinteressene, men det er ingen vei utenom hvis vi skal lykkes å gjøre bioteknologi til den neste oljen?

Jens Stoltenberg - det er nå Regjeringen kan bidra til å bygge en kunnskapsintensiv næring som utløser innovasjon i helsesektoren og ikke minst bidrar til bedre pasientbehandling.

Følg meg på twitter: @BjarteReve