Fødselen er kanskje en av de farligste enkelthendelsene i et menneskes liv. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 37% av dødsfall hos barn under 5 år skjer i nyfødtperioden og inntil 10% av alle nyfødte trenger hjelp ved fødselen. Gjenopplivning av nyfødte er dermed en av de vanligste prosedyrene som gjøres i sykehus.
 

Cand.med. Anne Lee Solevåg disputerte fredag 9. desember 2011 til sin doktorgrad - “Alternative approaches to newborn resuscitation - with emphasis on compression to ventilation ratio in an experimental pig model of neonatal asphyxia?” - Alternative tilnærminger til “gjenopplivning” av nyfødte.
Kvaliteten på omsorgen og behandlingen som gis et barn i løpet av livets første minutter er svært viktig for å redusere antall dødsfall og tilfeller av alvorlig sykdom. For de barna som trenger gjenopplivning like etter fødselen er det en direkte sammenheng mellom varigheten av hjerte- lungeredning og overlevelse og alvorlig sykdom senere i livet. Det er derfor av stor betydning å finne mest mulig effektive metoder for gjenopplivning og stabilisering av syke nyfødte barn.
For voksne som trenger gjenopplivning etter hjertestans gjøres det mye forskning for å finne best mulig behandling og redde liv. Dessverre ligger vi langt etter når det gjelder nyfødte barn, der det på flere områder er blitt gjort svært lite for å kritisk gjennomgå rutiner for å se om vi kan bli bedre.
 

- Som en av de første forskningsgruppene i verden ønsket vi derfor å undersøke tre viktige elementer i hjerte-/lungeredning (gjenopplivning) av nyfødte barn, sier Solevåg:
1. Dersom man gir ekstra surstoff til nyfødte barna som trenger gjenopplivning øker risikoen for død og langvarig, til og med kronisk sykdom. Likevel vil helsepersonell ofte føle at dersom det nyfødte barnet er så alvorlig sykt at hjertet har sluttet å slå så trenger det noe ekstra surstoff. Vi har imidlertid ikke nok kunnskap om dette til å kunne gi anbefalinger med hensyn til dette.
2. Det er mye som tyder på at det er vanskelig å følge dagens retningslinjer for gjenopplivning av nyfødte, og nyere studier tyder på at retningslinjene er laget slik at det gjøres full hjerte-/lungeredning på en del nyfødte barn som ikke trenger det. Ved for eksempel å gjøre hjertekompresjoner på at barn som egentlig bare trenger å få fylt lungene sine med luft, kan vi faktisk påføre alvorlig skade, bl.a. punktering av lungesekken.
3. Når vi gir hjertekompresjoner så sier dagens anbefalinger at hjertekompresjoner skal gis i sløyfer på 3 hjertekompresjoner etterfulgt av 1 innblåsning. Så vidt vi vet er det ingen som har undersøkt hvor effektivt dette er sammenlignet med flere hjertekompresjoner før innblåsninger (hos voksne og større barn gjøres det henholdsvis 30 og 15 hjertekompresjoner på rad når gjenopplivning skjer i sykehus).
Solevåg fortsetter; - Fordi det er svært vanskelig å gjøre forskning på syke nyfødte barn der familiene er i en svært vanskelig situasjon, søkte vi om etisk godkjenning til å undersøke disse behandlingsalternativene på nyfødt gris. Det er svært strenge krav for å få lov til å forske på dyr, og alle dyrene i vårt forsøk lå i narkose med god smertelindring under hele undersøkelsene.
 

Det vi fant ut av undersøkelsene våre var at:
1. Bruk av ekstra surstoff ved gjenopplivning av selv de aller sykeste bedrer ikke kortsiktig utfall. Siden bruk av ekstra surstoff har vist seg å være skadelig for nyfødte barn er det derfor mulig at man kan være enda mer tilbakeholden med surstoff enn man er i dag, selv dersom det nyfødte barnet er svært medtatt (til og med ved hjertestans). En slik endring i praksis kan muligens redde tusenvis av nyfødte barn i verden hvert år.
2. Det ser ut til at det kan være mulig å gi effektiv kunstig åndedrett i noe lengre tid enn det dagens retningslinjer anbefaler før man går videre med å gi hjertekompresjoner til det nyfødte barnet. Fordi de aller fleste nyfødte barn trenger gjenopplivning fordi de ikke klarer å puste selv (eller har lidd av surstoffmangel i varierende tid før fødselen), er det naturlig at kunstig åndedrett er en avgjørende del av gjenopplivningen. Retningslinjene for gjenopplivning av nyfødte kan muligens vektlegge dette i enda større grad enn de gjør i dag.
3.  Når man først har begynt å gi hjertekompresjoner til det syke nyfødte barnet, kan flere hjertekompresjoner på rad mellom innblåsninger (et høyere forhold mellom hjertekompresjoner og innblåsninger) tolereres godt. I vår modell har denne tilnærmingen imidlertid ikke vist seg å være mer effektiv enn dagens anbefalinger
Resultatene av Solevåg og henne kollegers studier ansees som viktige for å få i gang en diskusjon rundt kunnskapsgrunnlaget for vår praksis i et av livets mest avgjørende øyeblikk.

Forskningsgruppen fortsetter etter dette å på vitenskapelig måte undersøke om det finnes alternativer til det vi gjør i dag som kan redusere dødsfall, sykdom og lidelse hos syke nyfødte.Link til selve doktorgradsavhandlingen:

http://www.ahus.no/stream_file.asp?iEntityId=27712