Jeg hadde for kort tid siden gleden av å være konferansier på Immunologiens dag, der temaet var ”Immunforsvaret og kreft – fra lab til klinikk”. Dette ble en dag spekket med nytt om hva som skjer innen kreftforskning og utvikling i Norge, men det var likevel ikke all den spennende forskning som grep meg denne dagen, men møtet mennesker som levde med kreft og pårørende til kreftpasienter.

Det som slo meg gjennom samtalene jeg hadde med både de pårørende og de kreftrammede, var at mange av dem jeg møtte hadde hatt god effekt av utprøvende behandling. Utprøvende behandling er behandling med medisiner som er under utvikling, men som enda ikke er godkjent som medisiner. På Radiumhospitalet i Oslo for eksempel, har de en egen enhet for utprøvende kreftbehandling. Denne er blant de beste av sin type i hele Europa.

I 2008 ble det behandlet over 100 pasienter med forskjellige kreftdiagnoser med utprøvende kreftbehandling ved utprøvingsenheten på Radiumhospitalet. Det dreier seg om tidlig utprøving av ulike former av nye typer cellegift, hemmere av signaloverføringer i celler, immunbehandling, deriblant flere typer vaksiner, og lysterapi. Utprøvingsenheten samarbeider en del med farmasøytisk industri og små norske bioteknologifirmaer innen kreft, men over halvparten av medisinene som prøves ut er utviklet ved Institutt for kreftforskning ved sykehuset.

Selv om 100 pasienter fikk utprøvende behandling i 2008, så er dette kun halvparten av de pasientene som ønsket å få utprøvende behandling. Flertallet av kreftpasienter med spredning eller tilbakefall av sin kreftsykdom vil oppleve at behandlingen ikke virker lenger. En del pasienter, særlig yngre, ønsker å prøve andre behandlinger og bruker mye tid og krefter i den begrensede tiden de har igjen å leve på å finne frem til mulige behandlinger rundt om i verden. Noen reiser også til behandlingssteder i utlandet, ikke sjeldent med tragiske utfall. For denne pasientgruppen kan det å få være med i studier med utprøvende behandling være en god løsning, og noen pasienter blir friske.

Det er nå tilfeldig, avhengig av økonomi, utdannelse og geografi om en pasient får tilbud om utprøvende behandling. Dette er urettferdig. Alle kreftpasienter som ønsker det burde ha muligheten til å få denne typen behandling, og slippe å bruke den siste tiden av sine liv på jakt etter en mulig kur i utlandet.

Regjeringen har sagt i Innovasjonsmeldingen sin at de ønsker å gi mer støtte til utprøvende kreftbehandling, men enda har jeg ikke sett noen konkret ut av dette løftet. Det vil jeg gjerne. Kanskje jeg da på neste år på Immunologiens dag kan møte enda flere pårørende og pasienter med positiv effekt av utprøvende behandling.