Mørk energi, kald fusjon, wow-signalet og placebo-effekten. Disse og ni andre ting plukket ut av vitenskapsjournalisten Michael Brooks har det til felles at vitenskapen ikke forstår dem skikkelig - de henger ikke på greip.

I en ny bok, som heter nettopp 13 things that don’t make sense (en oppsummering kan leses hos New Scientist, som han jobber for) brukes disse 13 rare tingene som utgangspunkt for å snakke om grensene av vitenskapelig forståelse per i dag, og dermed vise hvor forskningsfronten ligger. Noen av diskusjonene han setter opp er kanskje noget spekulative, men alt i alt er det artig og inspirerende lesning for dem som liker mysterier i naturen.

Hvorfor har for eksempel solsystemet en veldig brå avslutning utenfor det såkalte Kuper-beltet? En fin forklaring ville vært en ekstra planet, så langt ute at vi ikke har sett den enda. Ikke så mange astronomer jeg kjenner tror på dette, men noen holder muligheten åpen.

Og hvordan har det seg at hvis en testperson utsettes for smerte og så morfin i flere dager, og så får smerte og saltvann, så virker saltvannet plutselig smertestillende? Hvor mye har egentlig hjernen vår å si for hvordan medisiner virker?

Brooks prøver å plukke bredt, sikkert for å få flest mulige vinkler inn på det han vil skrive om, men det er alikevel en artig trend ute og går. Her er temaene hans, med grovt tilhørende fagfelt:

1. Placeboeffekten (medisin)
2. Horisont-problemet (fysikk)
3. Ultraenergetiske kosmiske ståler (fysikk)
4. Homaeopati-resultater fra Belfast (medisin)
5. Mørk materie (fysikk)
6. Viking-probenes metanfunn (fysikk)
7. Tetranøytroner (fysikk)
8. Pioneer-anomalien (fysikk)
9. Mørk energi (fysikk)
10. Kupier-klippen (fysikk)
11. Wow-signalet (fysikk)
12. Ikke-konstante naturkonstanter (fysikk)
13. Kald fusjon (fysikk)

Hmmm. Nå skal det  sies at Brooks har en PhD i fysikk og dermed kanskje er litt forutinntatt, og at jeg kanskje er litt generøs på fysikkens vegne når jeg grupperer astrofysikk sammen med fysikk generelt - men alikevel. Dette temautvalget antyder følgende sammenfatning:

De store spørsmålene i naturen per i dag ligger innen fysikk og medisin.

Dette er kanskje litt på den arrogante siden, og jeg tror vel at utvalget trygt kunne vært enda litt bredere, men det har to poeng:

Det ene er at fysikk så definitivt ikke er et dødt fag, slik det hevdes fra tid til annen (linken er til en blog om temaet).

Det andre handler om fagene selv. Fysikk er faget som tar akkurat disse store spørsmålene i naturen - der vi ikke har kommet lenger enn til et stort “hæ?”. Når vi så skjønner hva som foregår, flyttes kanskje spørsmålet videre til et annet relevante fagfelt - eller blir til et nytt fagfelt. Astrobiologi, for eksempel, er et relativt nytt begrep, men som er på full fart fremover og tar opp i seg en del av mysteriene innen andre planeter og muligheten for liv andre steder (les f.eks. Brooks spørsmål om Viking-probenes metan-funn). Og medisin har noe av samme rolle når det gjelder å skjønne oss selv og hvorfor vi virker og reagerer som vi gjør. Her kommer det garantert også nye revolusjoner fremover.

Arroganse eller ikke: Jeg kan anbefale Brooks artikkel eller evt. bok (som jeg ikke selv har lest enda) til alle nysgjerrige sjeler som liker en vitenskapelig diskusjon. Bare ha i mente at flere av spørsmålene er litt på siden av såkalt mainstream-forskning - men det gjelder jo ofte slike plagsomme spørsmål som vi ikke har funnet svar på. Fint at noen røsker opp i dem av og til.