Det er litt over ett år siden “Climategate” ble et begrep i verdens massemedier, og dekningen av klimaforskning gikk fra seriøsitet og lovende tider til sirkus og lynsjetilstander.

Hva skjedde egentlig? Hva handlet “Climategate” om?

Dette har blitt gjennomgått og avdekket av vitenskapelige og politiske panel i flere land, og med tiden til hjelp har man funnet svaret: Ingenting. Røyk uten ild - ihvertfall hva fakta og seriøst klanderverdig opptreden angår.

Det svenske vitenskapsprogrammet Vetenskapens Värld har satt sammen et timeslangt program om nettopp “Climategate” og det som skjedde før og etter avsløringene. Programmet anbefales på det varmeste, både på grunn av de fakta som legges frem og den grundige måten det gjøres på - og på grunn av den underliggende holdningen som redaksjonen viser:

Man må se forbi overskriftene. Forskningsdekning må aldri bli propaganda. 

Se programmet! Det ligger tilgjengelig på lenken over frem til 3. januar. Det er vel verdt en time av din tid i julestria eller romjulsdrømmen.

Som nybakt klimaforsker er det lett å bli skremt av tilstandene som dokumenteres. Mitt ene, spede blogginnlegg om klima her på forskning.no så langt har flere kommentarer enn alle de tyvetalls andre til sammen, og selv om temaet mitt var nokså uskyldig ble debatten fort skarp deltakerene imellom. Bør man helst gjøre sin forskning og ellers holde kjeft?

Såklart ikke. Og: Selv om “Climategate” gjorde enorm skade for en periode, så skal man ikke kimse av den tilbakeslagseffekten som nå begynner å bli tydelig. Klimaforskning har lenge vært utsatt for den samme typen angrep som forskning rundt skadevirkningene av tobakksrøyk ble, de samme angrepene som bevis for skadevirkningene av sur nedbør ble utsatt for, og ditto med ozonlaget. Med program som det Vetenskapens Värld har laget i Sverige, med utredninger som de som vises frem i programmet kombinert med tilsvarende artikler, kommentarer, rapporter og bøker utgitt over hele verden (lenkene er litt tilfeldige - det finnes bøttevis å ta av…), så blir metodene og motivene til en del av motstanderene tydelige.

Det hyperkritiske blikk som skeptikerene prøver å rette mot forskningen - og mest av alt mot forskerne selv - blir nå av redaksjoner som Vetenskapens Värld snudd tilbake mot de ledende klimaskeptikerene - og man får en følelse av at disse tåler dagslys langt dårligere enn forskerne. 

Skeptikere har hevdet Climategate var starten på slutten for “klimakonspirasjonen”. Med litt flaks blir det heller starten på en litt mer oppegående debatt, der man ikke kan overbevise folk flest med simpel propaganda og personangrep. Slik gir belysningen av disse enkleste formene for kritikk, sammen med det relativt positive utfallet av klimatoppmøtet i Cancun, håp om at forskningen etter hvert når frem også innen dette feltet.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

PS: Nok et tips innen denne genren hvis du heller leser bøker: Merchants of doubt, av Erik M. Conway. Godt skrevet og informativ om fakta bak og striden rundt tobakksskader, sur nedbør, Star Wars-programmet, ozonlaget og klimaforandringer.