Andersen, De har ikke tenkt på fire uker. De har sparken!

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forrige uke skrev forskning.no om at målingen av lavfrekvent hjerneaktivitet nå er blitt så lett å gjøre at man snart kan styre små roboter med bare hjernen - eller fange opp språklige tanker. Dette åpner fantastiske vyer for oss teknofile, Science Fiction-elskende nerder med control-freak-gener.

Lukk øynene og lat som om du er stor, slem sjef, og se deg selv brøle følgende: “Andersen, nå har De ikke TENKT på fire uker. Dette er uakseptabelt, De har sparken.”

Ikke nekt: Du har lyst, ikke sant?

Saken er omtrent slik: Hjernen kan, kanskje litt brutalt og ufølsomt, sees som et elektrisk apparat. Når vi tenker eller når hjernen sender beskjeder rundt i kroppen, skjer dette i form av elektriske strømmer. Og når en elektrisk strøm går, enten det er i hjernen eller i en brødrister, så lager dette samtidig et magnetfelt, og dette magnetfeltet kan igjen måles. Dette er prinsippet bak de rare apparatene folk får på hodet når man skal måle eller forske på hjerneaktivitet. Lavfrekvent betyr her i praksis signaler der større deler av hjernen jobber sammen, mens høyfrekvent vil være signalene fra få eller ett enkelt nevron.

Nå er det altså i ferd med å bli dagligdags å måle lavfrekvent hjerneaktivitet, og:

“Lindén sier det allerede er gjort forsøk som viser at man kan avkode signalet til å styre en bevegelse, og at det i prinsippet også er mulig å omforme signalet direkte til språk.” [forskning.no, 15.01.09]

Siden det også, såvidt meg bekjent, er slik at de fleste mennesker til en viss grad er verbale når de tenker, kan vi realisere drømmen til den slemme sjefen over:

Utstyr et kontorlandskap med målere for språklig hjerneaktivitet. Gi hver arbeider et rødt, gult og grønt LED-lys på skjortebrystet. Ved mange nok forskjellige tanker per sekund lyser det grønt. Før morgenkaffen og et stykke ut i overtiden vil det kanskje lyse gult - det får vi tåle, med referanse til arbeidsmiljøloven. Men nåde deg om sjefen ser et rødt lys - da tenker du ikke, ihvertfall ikke etter dette målet.

Eller enda bedre: Sett opp en skjerm som viser målt hjerneaktivitet hos alle tilstede på lunchrommet. Fortell en vits. Så kan du helt tydelig se hvem som bruker lengst tid og flest tanker på å forstå din finurlige morsomhet. Avslørende, ikke sant?

Huff nei, det virkelige 1984 ble ikke helt 1984. Ikke 1994 og 2004 heller. Men kanskje vi teknofile nå kan sette vår lit til 2014? Efter Dem, Hr. Orwell.

Men spøk til side nå - for jeg er såklart ikke helt seriøs her. Det jeg skisserer over er, såvidt meg bekjent, ikke mulig (for ikke å snakke om ikke helt ønskelig…) på grunn av hvordan hjernen faktisk virker. Den er ikke inaktiv når vi ikke føler at vi tenker på noe spesielt, men prosesserer informasjon hele tiden og vil alltid sende ut slike lavfrekvente frekvenser. Men dette går egentlig ut over min kompetanse, så jeg inviterer lesere som kan mer om feltet til å fortelle oss om teknologien jeg foreslår kan lages eller ikke.

Det jeg vil frem til er noe ganske annet: Dette er fantastiske nyheter fra fantastisk spennende forskning. Det er ingen tvil om at økt forståelse av hjernen vil bety enormt for oss, både teknologisk og filosofisk, og jeg tror vi er mange som følger slike fremskritt med stor interesse.

Teknologisk kan man finne mye, mye bedre anvendelser enn mine skrekkscenarier. Lamme kan få bevege mekaniske proteser med bare tankene, redningsarbeidere kan styre redningsroboter med kameraer inne i ruiner med stor nøyaktighet, og så videre. Å kunne sende en eller annen form for generell instruks med hjernen, som så kan fanges opp direkte av en maskin, vil garantert være starten på en ny teknologisk revolusjon, med så mange positive anvendelser at de etter min mening oppveier alle Orwelliske motargumenter. På den annen side er det jo også klart at ikke alle mulige anvendelser vil være positive. Dette må vi som samfunn i såfall takle - det gjelder jo ikke bare denne teknologien.

Filosofisk vil det å forstå hjernen i tur bety enormt for vår forståelse av hva et menneske er. Steilet du når jeg kalte hjernen en elektrisk maskin? Eller da jeg brukte ordet hjerne og brødrister i samme setning? I så fall er du ikke alene. Hjernen er noe mange ser ut til å ønske at skal forbli uforstått, mye ut fra en tanke om at “mennesket er noe mer enn en klump av atomer og elektrisitet” (sitat fra samtale med en fysikkstudent). Jeg skal ikke ta stilling her til om dette er slik eller ikke. Men hvis det faktisk er mulig å forstå hjernen, hvorfor skal vi la være?

Gruppen til prof. Gaute Einevoll og Co. ved UMB driver uansett med fantastisk spennende ting. Lykke til.
 

Powered by Labrador CMS