“Stadig flere husholdninger sliter med å betale regningene sine” tordnet en NTB-melding 28. juni. “Stadig flere unge sliter med regningene.” meldte Aftenposten tidligere i år (02.01.09).

Dette får meg til å humre litt, selv om det vel slett ikke er noe å le av. Som ung og medlem av en husholdning må jeg tilstå at ja, for første gang i mitt liv sliter jeg med å betale regningene mine. Men mens avisartiklene nevner dårlig økonomistyring og nedgangstider som grunner, er kontoen min full - eller ihvertfall full nok til å dekke innkommende regninger. Og jeg har til gode å med vilje ikke betale en regning på datoen. Alikevel dukker det opp purringer, og på et tidspunkt en inkassovarsel, i posten. Hva skjer? Hva gjør meg til en dårlig betaler?

Kort oppsummert: Nettbank, BankID, PIN-koder, sertifikater, KID-nummer, forfallsdatoer, AutoGiro, AvtaleGiro, outsourcing, e-post, spam-filtre, og alt for mange andre faktorer som skal være med for å få til en eneste transaksjon. Til tross for mine aller beste intensjoner, og til tross for en IT-kunnskap som av jobbgrunner antakeligvis er godt over snittet, går ting galt med skremmende hyppighet. Jeg liker ikke å få purringer, langt mindre inkassovarsler. Å kunne styre økonomien fra hjemme-pc’en er egentlig en positiv utvikling, men i sin moderniserings-, og antakeligvis effektiviserings-, iver, har bankene opplagt gått alt for fort frem.

Noen eksempler på erfaringer:

• Mitt ene inkassovarsel så langt kom helt uforberedt på meg. En tjeneste jeg betaler til hadde, uten å si ifra til meg, funnet ut at det var på tide å sende fakturaer per epost. Prisverdig, men de gjorde det utenfor de norske bankenes felles-systemer for slikt. Dessverre gikk denne regningen, med sitt store vedlegg, i spam-filteret mitt, og purringene også. Inkassovarselet, derimot, kom per vanlig post slik at jeg kunne ordne opp i det. Tjenesten er nå lagt på AutoGiro, og gebyret er betalt, men selv om det jo er mitt ansvar å sørge for at jeg betaler det jeg skylder så skurrer det litt.
• Noe beslektet skjedde da barna mine en gang lekte bort en regning for en bokklubb-bok. Jeg mottok litt senere første purring, og registrerte den sammen med andre regninger. Det var bare at purringen tydeligvis var outsourcet til et firma som bruke et annet datoformat (måned-dato-år vs. den norske normen dato-måned-år), og akkurat på de datoene var ikke dette opplagt (f.eks. 05-06-2009 vs. 06-05-2009). Jeg registrerte fornøyd purringen på feil dato, og ble litt forundret da jeg fikk enda en purring inn - med enda mer gebyr på. Nok en gang min egen feil, men sukk…

Den opplagte innvendingen her er: Hvorfor ikke registrere alt på AvtaleGiro eller AutoGiro, så får du det riktig - og sparer papir? Jo da, jeg gjør det, men dette har også sine sider. Tror du for eksempel at avtaletrekkene dine kan stå ubevoktet?

Mer om det under. Først må man nemlig komme seg inn i nettbanken. Dette krever en pc med installert sertifikat, diverse PIN-koder, en BankID, o.s.v. Alt dette har jeg - og i to separate nettbanker, av praktiske årsaker. Interessant nok har jeg BankID i begge to, men kan bare bruke den ene siden de glemte å sette et passord for meg da jeg opprettet den andre. Dette viser seg å ikke være trivielt å fikse i ettertid, så jeg må møte opp personlig på ett av noen få kontorer. Siden jeg altså alt har en BankID jeg kan bruke har jeg ikke prioritert å ta en fridag for å ordne dette… Men kanskje nå i ferien. Uansett: Jeg trenger, for å komme inn i mine to nettbanker: ett personnummer, to sertifikater, to PIN-koder, ett passord, en tilsendt SMS og en kode fra et skrapekort. Skal jeg gjøre en transaksjon fra den ene kreves enda et passord og en skrapekortkode.

Alt dette virker, og jeg kan betale regninger. Men jeg merker at siden jeg jobber med PC’er absolutt hele arbeidsdagen, er terskelen for å bruke det jeg har igjen av kveldstid på å få det riktig ganske høy. Selv en nerd kan få nok… Og er så alt bra bare man får logget seg inn? To andre erfaringer:

• For litt siden klarte noen å registrere en AvtaleGiro for telefonregning på min konto. Jeg oppdaget det alt før første utbetaling, og tok affære. Fikk til slutt en beklagelse fra en av de fem instansene som hadde vært involvert i dette, med beskjeden: “Vi hadde dessverre tastet feil i registreringen.” Tastet feil? Dere også, ja?
• Jeg har også et kredittkort jeg bruker ved utenlandsturer med jobben. Da kommer regningen på papir i etterkant, og det er lett å skrive en godt dokumentert reiseregning. Men jeg prøvde alikevel for litt siden å sette en AutoGiro på den, for å spare papir. Da får jeg beskjed om at det har kommet en regning, og i min nettbank kan jeg så klikke ‘Betal’ direkte. Hvilket jeg gjorde for et par reiser, printet ut den detaljerte beskrivelsen og alt var vel. Helt til jeg fikk en årsoppgave, der det sto at jeg skyldte kredittkortselskapet over seksten tusen kroner. Hva hadde skjedd? Jo, selv om regningen var fullt spesifisert så var AutoGiro’en satt opp slik at den bare betalte minstebeløpet hver måned. Alt ut over det måtte jeg betale for hånd i tillegg. Det var altså korrekt at jeg skyldte disse pengene - samt en del unødvendige renter. Betalingen ble kjapt ordnet, og AutoGiro’en skrudd av igjen. Tilbake til papir.

Poeng: Jeg liker idéen bak nettbanker, og å effektivisere bort unødvendig arbeid for bankene er nok også en god ting. Men systemene må være modne for det. Per i dag er det alt for dårlig sikkerhet (noe vi ser ved alle de rare tingene vi trenger for å logge inn her og der), alt for mange ulike løsninger som skal syes sammen (blant annet som en konsekvens av å ville forbedre sikkerheten), og fremfor alt for mange ting som faktisk går galt under veis, til at det er tilfredsstillende. Systemene later til å være resultatet av et sikkerhets-, funksjonalitets- og PR-begrunnet rustningskappløp bankene imellom, snarere enn gjennomtenkte strategier.

Å tilby en god og sikker nettløsning for betaling av regninger krever muligens at en ekstern aktør - staten, et uavhengig foretak, eller tilsvarende - lager et felles, godt gjennomtenkt system, og at din ID på nettet er unik og knyttet til hvem du er i folkeregisteret. Forskning og utvikling innen IT går fort, og man kan ikke forvente at alle banker og andre relevante enheter holder seg oppdatert. Vi må derimot kunne forvente at de som forventer IT-kunnskap fra oss betalere, kan tilby løsninger som fungerer fra ende til annen - fra en faktura blir utstedt og til jeg har korrekt betalt den. Jeg er blitt en dårlig betaler, til tross for iherdige forsøk på å ikke være det, og det liker jeg ikke.