Som alle vet kommer verden til å gå under i 2012. Den gamle kalenderen til Mayafolket slutter 21.12.2012 etter vår tidsregning, og da vil… noe grusomt skje. Men hva?

Wikipedia noterer tørt at:

There are a variety of popular beliefs about the year 2012. These beliefs range from the spiritually transformative to the apocalyptic, and center upon various interpretations of the Mesoamerican Long Count calendar. Contemporary scientists have disputed the apocalyptic versions.

Jo, mon det… “Contemporary scientists” (oversatt: “dagens forskere”) er jo som regel kjedelig nøkterne i sine uttalelser, så hva venter du? (Bortsett fra i klimasaken da, og der vil visst folk flest ikke høre på dem…)  Men hva er det som skal skje 21.12.2012? Derom strides visst de konspiratoriske, og alt fra supervulkaner til eksploderende stjerner til invasjoner fra verdensrommet nevnes over en lav panne.

Som “contemporary scientist” kan jeg slå fast tre ting:

1. Verden går ikke under i 2012. (Uff, så kjedelig… Nå begynner’n igjen…)
2. Folk elsker en god dommedagsprofeti. (Dette er helt opplagt ut fra nettfora og blogger - se f.eks. kommentarer hos en vg.no-artikkel fra i dag her - og dessuten besøkstallene til filmen “2012” som kom ut i 2009 og er ansvarlig for at folk flest er klar over disse tankene)
3. “Contemporary scientists” er folk de også (og er følgelig slett ikke fremmede for å leke med tanken på saftige dommedagsprofetier.)

Hvis man ikke bryr seg så mye om hvorvidt ting er sannsynlige eller ikke, så finnes det et uendelig antall måter verden - eller i det minste vår sivilisasjon - kan gå under på. La oss gi de repetitive 2012-profetiene litt konkurranse. Her, uten noen spesiell rekkefølge (og uten forsøk på spesielt stor vitenskapelig presisjon), er ti av mine favoritter:

D1: Døden fra oven - #1.

En eller flere kollisjoner mellom jorden og asteroider med diameter på 10-15 kilometer bidro til å utrydde dinosaurene. Det er lenge siden forrige store smell, og før eller siden vil dette skje igjen. “Før eller siden” betyr her en gang i løpet av noen millioner år, men bortsett fra det er dette kanskje det mest sannsynlige scenariet. Husk hjelm når du går ut.

D2: Døden fra oven - #2.

For noen år siden var alle redde for at LHC skulle ødelegge jorden ved å skape et sort hull i kollisjoner mellom protoner med høy energi. Faktum er at kosmisk stråling, som er protoner og andre partikler som bombarderer jorden hver dag og hvert sekund, ofte har langt mer energi enn vi noen sinne vil kunne lage i et eksperiment. Så en bedre profeti her er at et skikkelig balltre av en kosmisk stråle treffer jorden, lager et sort hull, og alt og alle blir suget inn.

D3: Døden fra fremtiden.

Albert Einstein var lur, ikke sant? Hans generelle relativitetsteori er grunnlaget for moderne kosmologi, og forskere verden over prøver å  forene denne teorien med teorien for de små ting - kvantefysikken. Interessant nok forbyr ikke relativitetsteorien tidsreiser, og mange grupper prøver nå å lage eksperimenter som kan teste om det går an. Se f.eks. her. Selv om forskerene hevder at de ikke kan skape tidsparadokser der noen reiser tilbake og dreper sin egen bestefar (slike de er så redde for i “Tilbake til fremtiden”-filmene) så kan vi vel få lov å være bittelitt bekymret?

D4: Varmedøden.

Filmen “2012” er faktisk ikke helt bortkommen. Hypotesen der er at nøytrinoer, som er bittesmå partikler som det flyr millioner av gjennom hver kvadratcentimeter av kroppen din hvert sekund, kan bli plagsomme. I dag merker vi dem ikke fordi de har så liten sjanse til å treffe stoffet vi består av, men hva om dette endret seg? I såfall vil alle de bittesmå kollisjonene forårsake en rask oppvarming, både av jorden, av havene og av oss, helt til alt vann koker, stein smelter og så videre. En ganske artig profeti til Hollywood å være - hverken sannsynlig eller fysisk mulig, men ihvertfall basert på god, moderne fysikk.

D5: Den falske vakuumdøden.

Hva skjer med en ball i en bakke? Den ruller ned til bunnen. Bunnen kalles grunntilstanden - der ballen har lavest energi. Hva om naturen er som en ball i en bakke, midlertidig stoppet av en stein som ligger i veien, men som når som helst kan finne på å rulle ned mot den egentlige grunntilstanden? Vi vil oppleve dette som en enort utslipp av energi fra over alt rundt oss - og konsekvensene blir først de samme som i profeti D4, deretter at alt vi består av faller fra hverandre. Slikt er - utrolig nok - ikke uhørt i diskusjoner mellom kvantefysikere i det 21. århundre.

D6: Den resistente bakteriedøden.

Tanken om en løpsk sykdom er en traust traver - fra Poes “Mask of the red death” til Crichtons “Andromeda strain” - som bare må være med. Mange mumlet om at myndighetenes reaksjon på svineinfluensa var i overkant røff - men om ikke annet så ga dette oss en god øvelse på hva som kan gjøres hvis og når en virkelig skummel mikrobe dukker opp. Virus uten vaksine eller resistent, utenomjordisk bakterie - det betyr ikke så mye. Hvis “noe” er passe dødelig og smitter passe lett, så gjør dagens koblede verden at dette “noe” vil kunne reise langt før det blir oppdaget. Hvorfor hoster egentlig personen ved siden av det på t-banen?

D7: Den sorte dødsvandreren.

Dette er en variant av D2, der et sort hull ble laget og så slukte oss. Det skjer neppe. Men hva om et sort hull annenstedsfra kom til oss? Et sort hull er jo… sort, liksom, så det er ikke så lett å oppdage før det plutselig er her, og trenger ikke å være veldig stort for å kunne sluke en fisleplanet som jorden.  Dumt for oss, men denne katastrofen har en positiv side. Når noe faller inn mot et sort hull sier relativitetsteorien at tiden, som sett utenfra, vil gå saktere og saktere og til slutt stoppe opp. Sett fra resten av universet vil jorden falle innover og innover mot hullet, men aldri komme helt frem. I prinsippet betyr dette at jorden blir perfekt bevart slik den er i dødsøyeblikket, for resten av universets levetid, slik at andre sivilisasjoner kan komme senere og studere oss. Aldri så galt…?

D8: Migrenedøden.

For tiden øker konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren ganske kraftig. I førindustrielle tider regner vi at den var på ca. 270 ppm (parts per million, altså 270 milliontedel av atmosfærens volum), rundt 1960 var den på ca. 315 ppm, og i dag er den alt oppe i ca. 385 ppm. Som regel snakker vi om klimaendringer i den forbindelse, men en kollega gjorde meg oppmerksom på en annen konsekvens. Hvis konsentrasjonen av CO2 inne i et hus kommer over 1000 ppm regner vi det som skadelig, og tiltak må utføres. Man får hodepine, blir kvalm og så videre - over tid generelt ikke i stand til mye intelligent arbeid. Jeg har opplevd det selv, og følte meg egentlig ganske dum i hodet… Hva skjer så hvis hele atmosfæren kommer opp i over 1000 ppm? Vel dør vi nok ikke, men tenk deg et samfunn av milliarder gretne, kvalme mennesker med kronisk hodepine…

D9: Dødsnettet.

“Hjernen er alene”, sang deLillos. Og hva er hjernen? Jo, et komplekst nettverk av nevroner som kommuniserer via elektriske signaler. I dag er internett alene som det absolutt største og mest komplekse (menneskeskapte) nettverket på planeten, der datamaskiner kommuniserer via elektriske signaler. Mange futurister har prøvd seg med profetier om at nettet en dag vil “våkne” og bli intelligent. Gitt hvor knyttet store deler av verden - og ikke minst verdensøkonomien - har blitt til dette lett ustabile nettverket, får vi jammen håpe at den nyvåknede skapningen i såfall ikke lar seg påvirke for mye av sitt eget innhold. Bare søk på hva som helst på google og tell hvor mange treff du må ned før du finner noe som omhandler sex eller vold…

D10: Noen trekker ut strømledningen.

Akk så prosaisk… Moderne fysikk har slått fast at vi ikke kan avgjøre om vi faktisk er tredimensjonale, eller bare eksisterer som et hologram på en todimensjonal flate på kanten av universet. Et sånt hologram høres akkurat ut som det vi selv ville gjort dersom vi en gang i fremtiden skulle simulere et annet univers enn vårt eget. Her er det ikke snakk om å koble seg inn og ut av dette universet slik de gjør i “The Matrix”, men bare at simuleringen er så god at vi ikke merker at vi er del i den. Så hva skjer den dagen designerene finner ut at de har lært nok - og trekker ut kontakten? Tenk om finansieringen til prosjektet deres tar slutt nettop 21.12.2012?

Vart du skræmt no? Neppe, og det var jo heller ikke meningen. Men bak alle de mer eller mindre flåsete ideene over ligger mye god vitenskap. Hvis noe gjorde deg nysgjerrig så anbefaler jeg å google litt og lese videre. Sometimes truth is stranger than fiction, sies det - særlig blant kjedelige “contemporary scientists”.

Jeg er forøvrig slett ikke den første som lager en slik liste, og mange lesere her har nok sine egne tanker. Hva er din favorittdommedagsprofeti?