Se på min epost, og du kan si meg hjem jeg er.

Du trenger ikke en gang å lese den, det holder å se på hvor mange eposter jeg har sendt og mottatt per dag over tid. Å analysere min egen inn- og utboks viser seg å være ganske avslørende - både for meg selv og for det fagfeltet jeg jobber i.

På figuren til høyre har jeg tegnet opp antall eposter jeg har mottatt (øverst, i gult) og sendt (nederst, i rødt) per dag siden 01.01.2007. Dette utgjør det meste av tiden jeg har vært ansatt i min nåværende jobb, som postdoktor i fysikk ved Universitetet i Oslo og tilknyttet laboratoriet CERN i Sveits.

Se stor utgave av figuren her.

Noe av det første du kan se er at begge grafene er jevnt taggete, omtrent som en kam. Litt zooming viser at taggene har en periode på syv dager - en uke. Jeg sender og mottar mange eposter på hverdagene, men ikke så mange i helgene. Ikke så uvanlig. Det er alikevel sjelden at sendt-figuren går helt til null, og ihvertfall ikke mottatt-figuren, noe som bekrefter et kjent faktum: helgene er ikke noen arbeidsfri sone for unge forskere, og har heller ikke vært det for meg.

En annen plagsomt tydelig ting er hullet rundt 750 dager i sendt-figuren. Det viser ikke at jeg ikke sendte noen epost i den perioden, men derimot at jeg er alt for dårlig til å ta backup av viktige filer. Jeg mistet to måneder med sendt epost i et disk-kræsj rundt nyttår 2009…

Se nå nøyere på innboksen min, den gule grafen. Jeg har i gjennomsnitt mottatt 55 eposter om dagen de siste 3.5 årene, inkludert helger, ferier og så videre. Heldigvis er det store variasjoner fra dag til dag. Nivået i helgene er mellom 10 og 20, mens ukedager på det mest ekstreme har vært oppe i over 300. Det er en epost per femte minutt, hele døgnet.

Jeg kan her legge til at UiO har et veldig godt spam-filter, så disse epostene er i stor grad alle jobb-relevante. Både jeg og kollegene mine bruker relativt mye tid hver dag på å holde oss oppdaterte på informasjon som kommer inn fra andre, mye av dette per epost - dette er en sentral del av å drive forskning, og helt klart en del av gemet. Rett før sommeren kom en av sjefene mine stolt til kaffepause og erklærte: “Hurra, jeg er nede i under tusen uleste eposter i innboksen.” Det var da jeg skjønte at jeg ikke helt er professorkompetent enda…

Dette inspirerer til å se på utviklingen over tid. En enkel tilpasning av en rett linje til antall mottatte eposter (rød, stiplet linje på den gule figuren) viser at antallet per dag bare øker, fra rundt 20 per dag ved starten av 2007 til nærmere 100 i dag.

Ser vi nøyere kan vi også se et markant “hopp” rundt ca. 600 dager. Det som skjedde her var at jeg fikk mine første større verv og ansvarsområder sentralt innen eksperimentet jeg jobber i, og følgelig kom på et stort antall bråkete epostlister. Disse to årene er en ganske typisk periode - det er den tiden det tar å komme skikkelig inn i et nytt fagfelt, selv når man kommer fra et ganske beslektet felt som jeg gjorde.

Grundigere analyse av områdene før og etter “hoppet” viser at antall per dag økte i begge periodene, men at økningen er mye større etterpå. Dette er en effekt av å ha kommet inn i det gode selskap, blitt lagt merke til, fått nye oppgaver, dermed enda flere eposter, o.s.v. Dette tolker jeg som positivt, selv om et nivå på 100 eposter om dagen i snitt nok er i meste laget. Herfra kan vi nok også avlede at jeg har slitt litt med å si nei til forespørseler om nye prosjekter og oppgaver…

Gjør vi en tilsvarende analyse for den røde grafen, utboksen min, ser ting derimot annerledes ut. En tilpasning her viser også en økning, men denne er veldig svak. Snittet, som er på litt over fire eposter sendt per dag, har holdt nesten konstant seg gjennom flere år. Som for innboksen er variasjonene alikevel store - fra null i noen helger til over 30 på travle ukedager.

At nivået her ikke øker så mye som for innboksen tror jeg betyr at jeg hele tiden jobber tett på maksimum av det jeg klarer. Innen internasjonal høyenergifysikk er eposter fortsatt en av hovedkanalene for kommunikasjon, så min hypotese er at dette antallet er en god indikator på arbeidsnivå. Før “hoppet” jobbet jeg mest lokalt og sendte eposter innen gruppa, mens etterpå har epostene i større grad gått til folk andre steder. Antall eposter jeg klarer å skrive per dag, hvis jeg fortsatt vil få gjort noe som helst annet, er nogenlunde konstant over tid - og stort sett en funksjon av arbeidskapasitet og evnen til å taste fort på PC.

Epostanalysen kan avsløre ting om fagfeltet mitt også. Vi har sett at antall eposter både ut og inn varierer i løpet av en uke. Hva med årlige variasjoner? I den øverste figuren kan du finne tre markante hull, ved ca.350 dager, ca.720 dager og ca. 1100 dager. Disse tilsvarer ikke sommerferien, som man kanskje ville tro i Norge, men snarere juleferien. I Sveits, der LHC ligger, der det lovpålagt juleferie, og CERN stenger i minst en uke rundt nyttår. Om sommeren går derimot aktiviteten for fullt, noe det uendrede antallet eposter inn om sommerene viser. På den nederste figuren kan du derimot se en klar reduksjon i skrevne eposter rundt sommertiden, om enn aldri helt null. Jeg har visst klart å ta meg sommerferie selv om prosjektet ikke har gjort det, men har aldri klart å holde meg helt unna eposten.

En viktig ting som ikke kommer inn i disse dataene er at fysikk såklart henger teknologisk med i tiden. I tillegg til epost har vi videokonferanser, skype, telefonmøter, facebook, twitter og så videre. Alle disse har kurver som nok ligner på innboksen min - en klar økning i mengden kommunikasjon per dag som må håndteres for å kunne jobbe. Jeg tror det hele er en god utvikling, særlig når vi her i nord prøver å delta i et internasjonalt eksperiment plassert i sydeuropa.

Eposten min avslører at jeg nok jobber relativt mye, og ikke er veldig flink til å ta 100% pause. Dette har familien min minnet meg på ved diverse anledninger, og jeg prøver å skjerpe meg og holde meg epostfri i perioder. Samtidig gjør både epost og de andre verktøyene vi nå har for hånden at jeg ikke trenger å ta flyet ned til Geneve og CERN annenhver uke for å holde meg oppdatert. Dette er utvilsomt en god ting, både for meg og min arbeidskapasitet, og for familie- og sosialliv.

Alt i alt er epost et gode - men også et gode det kan bli litt mye av i perioder. Mulig jeg ikke hadde trengt 3.5 års statistikk og ti års erfaring med analyse av data for å finne ut av dette, men skitt la gå.

Ser du flere relevante trekk ved epost-statistikken min? Kommenter gjerne under. Tallmaterialet gjøres tilgjengelig på forespørsel.

PS: Under skrivingen av dette innlegget har det kommet inn 50 nye eposter. Jeg får vel hente meg en kaffe og lese noen av dem…