LHC: Lang natts ferd mot stråle
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
LHC holdt i natt stråler av partikler i begge retninger. Hurra! Første store milepæl er nådd, etter en lang og intens natt på CERN.
På ettermiddagen 20. november begynte maskinfolkene å sende partikler inn den ene veien i LHC. Etter noen timer var de trygge nok på oppførselen til magnetene og strømkretsene i ringen til å “fange” strålen av protoner, som betyr at de holdt den stabilt i en bane og lot hver partikkel sirkulere opp til 10 millioner ganger. Det tilsvarer omtrent 7000 ganger rundt jorden.
Så gikk de videre til å sende partikler den andre veien, og etter et par timer til - like etter midnatt - fikk de fanget strålen også denne veien. Maskinen oppfører seg eksemplarisk.
Samtidig var de fire store eksperimentene - ATLAS, CMS, ALICE og LHCb - skrudd på og klare til å se på såkalte “splash events”. Som en del av testingen ble strålen av og til stoppet rett før inngangen til hvert eksperiment, og den skuren av partikler som da flyr inn i maskinene kan registreres, måles og behandles som om det var ekte data.
Her er et bilde av det første “splash event” i år fra ATLAS.
Alle de fire eksperimentene fikk registrert slike bilder, og fysikerene kan sjekke at også disse maskinene er i orden. Selv kunne jeg rundt midnatt “analysere” dataene som er vist i bildet over, sammen med en liten bunke andre, og kan bekrefte at den delen av ATLAS jeg er mest interessert i fungerer som den skal. Hurra igjen.
Bak dette ligger det en ganske lang kjede med ting som må virke:
- LHC må kunne sende stråle rundt
- Når det er såkalte “splash events” må eksperimentet oppdage dette
- Så må eksperimentet virke, og registrere partiklene som flyr igjennom maskinen
- Dataene må leses ut og første runde analyse må gjøres automatisk
- Så må de spres til datasentra rundt i verden, for å bli tilgjengelig for fysikere
- Disse må så kunne hente dataene fra sentrale disker
- Selve analyseprogrammene må virke og gjøre det de skal
I går kveld fungerte alle leddene uten større problemer. Da er det gøy å være høyenergifysiker.
Veien videre nå er omtrent som dette:
- I løpet av en ukes tid skal LHC holde begge strålene samtidig, og de skal få kollidere. Da får vi de første bildene å se på som inneholder fysikk. Men fortsatt er dette “gammel” fysikk som har vært studert før, for LHC har enda ikke vært brukt til å akselerere partiklene. Slike kollisjoner ved lav energi skal foregå i et par uker.
- Så skal LHC akselerere partiklene, og vi vil få kollisjoner ved mye høyere energi enn det vi har hatt før. Dette vil anslagsvis skje en gang i januar.
- Så begynner den virkelige toppjobben for fysikerene - å forstå den nye fysikken vi håper skal dukke opp.
Det er med andre ord lenge igjen til vi kan håpe å annonsere noen store, spennende oppdagelser. Men første, store milepæl ble nådd i natt, og nå går det fort fremover.
Store gratulasjoner til alle de som jobber med maskinen, med eksperimentene, og med datanettverkene som analyserer og flytter dataene ut i verden. Her ligger det mange bragder skjult bak overskriftene.
Nysgjerrig? Følg CERN på twitter.