Abstract: Gratis lunch tiltenkt andre er observert å være uimotståelig hos 1% av befolkningen, i overkant fristende for 25%. Videre observeres at terskelen for å slå av en prat med en person i periferien av bekjentskapskretsen, er veldig lav i nærvær av 195 baguetter. Baguettinnkjøp i storformat anbefales til slutt som virkemiddel for å effektivisere arbeidsdagen.

Det sies at det ikke finnes noen gratis lunch. Ihvertfall ikke som du kan få. Andre, derimot, er visst alltid heldige. Er det ikke fryktelig irriterende når du, sånn litt før lunchtid, med vond kontorstolrygg og rennende PC-øyne, og ikke minst sulten, finner et langbord med 195 delikate baguetter i gangen utenfor kontoret? Og vet med deg selv at nei, de er ikke til deg? Ikke en eneste av dem?

Fryktelig irriterende - jeg vet det. Og så hadde jeg da også ganske dårlig samvittighet der jeg satt vakt ved nettop et slikt lunchbord kl. 11.30-12.00 en kontordag, og måtte skuffe det som føltes som om lag en tredjedel av hele MatNat-fakultetet ved Universitetet i Oslo. (I realiteten var det nok bare rundt 100 mennesker, men alikevel…)

Vakttjenesten var uforberedt - baguettene var blitt levert en halvtime tidligere enn forventet - og jeg hadde dermed hverken lesestoff eller laptop. Hva gjør man da? Jo, man observerer folk rundt seg, og snakker litt med nære eller fjerne bekjente som går sultent forbi.

Her er først noen eksperimentelle observasjoner fra en gnien lunchvakt:

• 100% av de 100 menneskene som gikk forbi i løpet av 30 minutter så sultent og lengtende på lunchbordet. Helt sant.
• Rundt tre av fire sakket farten, så seg undrende rundt, og så litt skuffet ut når de så den onde lunchvakten.
• Om lag halvparten kom, etter å ha sett vakten, med en eller annen kommentar om lunchen.  Mest av typen “oj, hvem skal ha alle de der?” - og vi hører alle det sultne håpet som ligger bak den kommentaren.
• Kanskje en av fire spurte om de kunne ta en. Av disse så jeg en god andel igjen litt senere, på vei fra kantina med en ærlig kjøpt baguett av samme type.
• En spurte om de var til salgs. Han var bud og så både stresset og sulten ut, så dette var kanskje nei’et som sved mest.

Kun én tok faktisk en baguett, selv etter å ha fått høre at de var til noen andre. Hun brukte til gjengjeld så mye krefter på å begrunne hvorfor hun faktisk fortjente en, at begrepet gratis lunch kanskje ikke lenger gjaldt.

Så langt er vel dette omtrent som man kunne forvente. Men det utilsiktede lunchnekt-eksperimentet hadde også en annen effekt, som kom til syne der hvor personen som gikk forbi lunchbordet i noen grad kjente vakten. Terskelen for å slå av en prat med en person i periferien av bekjentskapskretsen er herved observert å bli veldig lav i nærvær av 195 baguetter. I løpet av min uplanlagte halvtimes pause fikk jeg diskutert

• fagformidling
• et mulig bokprosjekt
• det kommende rektorvalget ved Universitetet i Oslo
• MatNat-fakultetet ved UiOs strategiprossess, MatNat21
• praksisen med å utnevne Sentra for Fremragende Forskning
• partikkelfysikk
• undervisning
• universitetenes rolle som leverandører av fagtjenester til videregående skoler

og et godt knippe andre temaer. Siden mye av dette er jobbrelevant for meg, endte jeg opp med å ha hatt en svært så produktiv 30 minutters lunchvakt. Mange av disse menneskene ville jeg dessuten neppe funnet tid eller grunn til å ta kontakt med med det første. I alt er jeg svært fornøyd med den gratis lunchens tiltrekkende kraft. Jeg får bare beklage at jeg ikke samtidig kunne fôre mine samtalepartnere.

For det kunne jeg virkelig ikke. Baguettene var til 160 fysikkelever i videregående skole og deres lærere, som var ved UiO for å lære om partikkelfysikk en hel dag. De fortjente i høyeste grad lunchen - men etter tre timers intense forelesninger ville de kanskje heller ikke de vært enig i at den var gratis… Historien om disse 195 besøkende og hva de skulle der fikk jeg fortalt ihvertfall ti ganger på 30 minutter, blant annet til en av UiOs viserektorkandidater og til store deler av MatNatFakledelsen. Lunch-sultne alle sammen.

Konklusjonen blir dermed: Har du noe å formidle, så kjøp inn et stort antall baguetter Legg dem på et bord utenfor en kontorgang der aktuelle personer kan tenkes å være innom, og fortell alle som kommer ut at de ikke kan få en baguett. Du vil bli overrasket over hvor mye du kan få ut av et sånt stunt.