Forskningstorget 2009 i Oslo er akkurat overstått. Gratulerer til alle arrangører og deltakere - det ble et flott torg, og føltes enda mer som en folkefest med høyt trøkk enn før. Men hva lærte vi på torget i år?

For første gang på seks år hadde jeg ingen plikter på forsknigstorget, men kunne besøke det som nysgjerrig tilskuer - og som småbarnsfar med to miniforskere på slep. Jeg trives veldig godt med å stå i en forskningsbod og snakke om alt mellom himmel og jord med et godt utvalg av alle typer interesserte mennesker mellom himmel og jord - men å kunne gå rundt på torget som gjest uten å være utslitt på forhånd har også sine (særlig familiære) fordeler.

Her følger et referat av familiens tur på forskningstorget.

La oss kalle barna B5 (5 år) og B2 (2 år), og meg og min kone P og M. På vei ut til torget:

P: Kom igjen, barn, vi skal møte M på forskningstorget.
B2: Hvor er M?
P: Hun jobber, vi skal møte henne på forskningstorget.
B5: Hva er et torg?
P: Et torg er et sted folk samles, og i dag har noen laget et stort torg med masse forskning å se på.
B5: Jeg vil ha is.
B2: IS!!!

Greit nok. Lovnad om is ble gitt, lett å komme seg av gårde. (At B5 spurte hva et torg er, og ikke hva forskning er, skyldes trolig akutt miljøskade som følge av to forskerforeldre.)

M ble møtt utenfor Nasjonaltheateret, og is skaffet. Dette var egentlig nøye planlagt, for å gi en passe dose blodsukker før vi entret torget. Både B5 og B2 er is-nytere av rang, og bruker god tid på å fortære skattene. Før dettte er gjort er det umulig for omverdenen å nå inn dem, så denne tiden kunne foreldrene dermed bruke til å orientere seg på torget.

P: Aha, der er boden til kollegene mine…
M (språkinteressert): Se, en bod om språkforskning…
B5 og B2 i kor: Se, ballonger!!!!

Sant nok, noen andre barn hadde fått ballonger i en eller annen bod.

Så startet et gateshow med Andreas Wahl (Reale Triks). Perfekt åpning. Mens isspising ble sluttført så vi sjonglering, potetkrig, sky-laging og ikke minst badehette tredd på med vannkraft. Sjongleringen førte til en lengre diskusjon med B5 om hvordan det går an å kaste så mange ting på en gang og så ta dem imot igjen. B2 ble fasciskremt av potetkrigen, og klenget seg fast på M i lange tider etterpå.

B5: Hvor får vi ballonger?

Si det. Her startet en halvannen times runde på testen av torget, delvis planlagt på forhånd av utspekulerte foreldre. Noen høydepunkter:

• Miniforskerteltet til Forskerfabrikken, Fysisk institutt, Teknisk museum m.fl.:
  M&P: Skal vi gå inn og se på rart slim (maizena og vann) og koke ting med hendene?
  B5&B2: Nei, vi vil ha ballonger!
  Men vi gikk inn likevel, og slim og håndkokere ble en stor suksess. (B2: Kan JEG OGSÅ få holde? Gliiiis!)
• Forskningsrådets hovedtelt:
  M&P: Skal vi gå inn og se på fisk eller grave etter hodeskaller i
  sand? 
  B5&B2: Nei, vi vil ha ballonger!! 
  Men vi gikk inn likevel, og fisker og hodeskaller ble stor
  suksess. Lang diskusjon om hvorfor sjimpanser har så store tenner i
  forhold til neanderalere, og breiflabben var jammen ekkel!
• Teltet til Forsvarets Forskningsinstitutt:
  M&P: Skal vi gå inn og se bilder av oss selv med varmekamera? 
  B5&B2: Nei, vi vil ha ballonger!!! 
  Men vi gikk inn likevel, og varmekamera ble en stor suksess. B5 skjønte at hun kunne skrive på duken med varmen fra hånden sin.

B5&B2: VI VIL HA BALLONGER!!!!
M&P: OK, la oss bare ta en runde og se om vi finner ut hvor disse ballongene kommer fra…

På veien så vi en smed lage spiker (B5: Hva laget han den store spikeren av? Mange små spiker?) Vi så en romfarer, og fikk smake rom-is. Vi testet teleskop, og så restene av en smeltet is-isbjørn. B5 stakk av for å få tak i mer rom-is. Vi studerte en DNA-modell, og så en solcelledrevet krabbe. Og så videre.

Men vi fant ingen ballonger, selv etter to hele runder på torget. Da var både barn og voksne utslitte, og vi bestemte oss for å slutte mens leken var god. Språkteltet som M var interessert i rakk vi visst aldri, ei heller de bodene P helst ville brukt litt tid på. Og vi kunne såklart ha gått hardere inn for å finne disse ballongene, men erfaring tilsier at da ville bare et annet ønske tatt over.

Og så fort vi var fire steg utenfor torget var ballongene glemt, og andre ting ble viktigere. B2: Mere is!

Tur på torget var gøy for alle, og det var kanskje det viktigste. Men som fagformidler er jeg også interessert i hva som blir sittende som inntrykk, og spurte barna dagen etter hva de husket best.

B5 svarte kjapt: De som sjonglerte. Og så gravde jeg opp
hodeskaller. Og fiskene. Jeg tok på en fisk, og da fikk jeg en
plakat. En breiflabb.

B2 måtte tenke seg litt om. Så kom svaret:

B2: Jeg tok ikke på flabben, for flabben var så død.

Vår familie utroper herved den døde breiflabben til vinner av årets forskningstorg. Isen var glemt, de manglende ballongene var glemt, sammen med alle de andre lokkemidlene vi brukte for å få dagen gjennomført. Men mye av innholdet satt, og den positive opplevelsen. Var forskningstorget gøy?

B5&B2: JA!

Takk for torget, sees der neste år.