Et nytt år har begynt. Jul er forbi, påske ligger et stykke frem i tid, sommeren er et halvt år unna og om tolv måneder er vi tilbake der vi er i dag. Lukk øynene og tenk litt på denne 365-dagers runddansen gjennom fire årstider, merkedager, helligdager og ferier. Hvilket bilde dukker opp i hodet ditt? Har du et mentalt bilde av året?

En uhøytidelig undersøkelse jeg har gjort blant venner og kjente viser at de aller fleste har det. Et lite mindretall insisterer på at de ikke visualiserer abstrakte ting som år, tid eller tall-linjer i det hele tatt, men de aller fleste ser ut til å ha en klar formening om hvordan året “ser ut”.

Det vanligste er, kanskje ikke overraskende, en sirkel. Årets tolv måneder er pent fordelt rundt kanten. Men så begynner forskjellene, for hva er opp og ned? Er vinteren øverst, eller er kanskje din egen bursdag topp-punktet? Har alle årstidene like mye plass langs sirkelen? Og ikke minst: Går året med eller mot klokka?

Mitt eget år ser slik ut: Det er en sirkel, hvor sommeren ligger nederst. Bunnpunktet er 15. juli. Øverst er ca. tredje juledag, slik at julaften og nyttårsaften ligger omtrent like langt på hver sin side av toppen. Året går mot klokka, slik at nyttårsaften og våren ligger ute på venstre side, høsten til høyre. Ytterst til venstre ligger påske, noe som gjør at bildet endrer seg litt fra år til år. Ytterst til høyre ligger bursdagen min, 9. oktober. Et par andre dager er også klart markert, som 17. mai og 20. august (skolestart). Det er dessuten en viss fargekoding. Sommeren er grønn og advent er lilla, mai er lyst rød, påsken er gul, høsten er oransje-brun. Julen er mørkerød.
 

Dette bildet har jeg hatt så lenge jeg kan huske, og det skal ikke mye selvinnsikt til for å se at det ble laget en gang da skoleferier og bursdager var de viktigste hendelsene i livet (juleferien opp, sommerferien ned, påskeferie til venstre og bursdag til høyre). Fargene er også ganske opplagte. Det er dessuten slik at feriene tar mye mer plass langs sirkelen enn resten av. Februar har det ganske trangt, og september også. Julen er forøvrig omtrent like lang som sommeren, og hver seg opptar de mesteparten av toppen og bunnen av sirkelen.

Detaljene i årsbildet varierer veldig fra person til person. Sirkler er som sagt det vanligste blant de jeg har snakket med, men der min går mot klokka går langt de fleste isteden med. Veldig mange har også 1. januar øverst, og like stor plass til alle månedene. Noen har andre topp-punkter, som bursdag eller sommer. Mer kreative varianter finnes også: En 3-dimensjonal bane der nyttårsaften er øverst på en topp, og så sklir våren raskt ned en bakke mot høyre. Sommeren er en stor, lang sving utover mot deg og rundt mot venstre, før høsten så sakte kryper seg oppover en skal bakke mot nyttårsfjellet igjen. Argumentet var at denne modellen fikk de beste delene av året til å føles lange, og den tyngste, mørkeste delen til å skli greit ned en lett utforbakke.
 

Diskusjoner om mentale år utvides ofte til flere abstrakte ting man kan finne på å ha bilder av i hodet. Typiske eksempler er tall-linjen og tiden. Tidsbilder finnes det en fantastisk diskusjon om her:

http://blogs.discovermagazine.com/cosmicvariance/2009/11/11/your-mental-image-of-time/

Tall-linjen min er såpass underlig at den sparer jeg til en fremtidig blog – det er her diskusjonen som regel tar av.

Observasjonen å gjøre her er ikke bare at folk flest har mentale bilder av abstrakte konsepter. Det morsomme med å diskutere dette temaet er å oppleve hvor sterkt folk er knyttet til sine egne bilder. At mitt år går mot klokka og ikke med har skaffet meg noen veldig rare blikk, og selv min kone har (heldigvis ikke veldig seriøst) fundert på hvordan hun kan fungere sammen med en mann som tydeligvis er skrudd motsatt vei av henne i hodet.
 

Så nå lurer jeg såklart på: Hvordan ser ditt år ut? Eller har du andre klare mentale bilder av abstrakte ting som år, tid eller tall?