Morgendagen - tirsdag 07.10.08 - blir en nobel dag for norske fysikere.

Det første som skjer, kl. 10.00, er at statsbudsjettet legges frem. Her forventer vi oss som vanlig store, vakre påplussninger til norsk fysikkforskning. (Les så mye ironi inn i den kommentaren som du ønsker.)

Det neste som skjer, kl. 11.45, er langt sikrere: Nobelprisen i fysikk for 2008 blir annonsert. Et resultat eller en nyvinning av stor betydning skal hedres, og opp til tre dyktige fysikere vil få livene sine snudd opp ned.

Å følge annonseringen direkte gjennom nobelprize.org er artig, ihvertfall for de av oss som jobber med faget. Omtrent like spennende som presentasjonen av statsbudsjettet er for norske politikere, tenker jeg.

Men enda artigere (igjen som statsbudsjettet) er det å følge alle spekulasjonene i forkant. Her får vi nemlig noen hint om hva fysikere selv mener har vært viktige oppdagelser de siste årene - og dessuten en årlig påminnelse om noen av alle de spennende tingene som foregår innenfor fysikkfaget.

Her er noen av forslagene som har kommet frem i nyhetssaker, på blogger eller i korridorene på Blindern i år:

Har du hørt om mørk energi? Enn så lenge en veldig mystisk greie, som visstnok skal være 75% av all energi i universet. Denne energien er nødvendig fordi det sent på 90-tallet ble oppdaget at universet ikke bare utvider seg - det utvider seg fortere og fortere.

Oppdagelsen ble gjort av Saul Perlmutter ved Berkeley og Brian Schmidt ved Australian National University, og disse blir nevnt av flere som kandidater på vegne av prosjektene de leder. Pris eller ikke, mørk energi eller ikke, å vite at universets utvidelse akselererer er spennende nytt.

Andre kandidater fra kosmologi og astrofysikk nevnes også. Inflasjon – ideen om at universet hadde en kort periode like etter Big Bang da det utvidet seg veldig, veldig fort – har ikke blitt belønnet med noen Nobelpris enda. Alan Guth ved MIT og Andrei Linde ved Stanford er nevnt som kandidater her. Roger Penrose ved Oxford og Stephen Hawking ved Cambridge blir også ofte foreslått, for diverse arbeid de har gjort med generell relativitetsteori og kosmologi.

Og ikke alle viktige resultater innen fysikk kommer fra astrofysikken. Har du noen gang stukket en pinne ned i vann og sett at det ser ut som den bøyes? Sikkert. Har du noen gang fått det til å se ut som om den bøyer så mye at den “knekker” og kommer tilbake mot deg? Neppe.

Da måtte nemlig vannet hatt noe som kalles negativ brytningsindeks, og man trodde lenge at dette ikke var mulig å få til. Men nå har nå noen klart det likevel, ved hjelp av noe som kalles metamaterialer. Dette kan la oss alle bli litt som Harry Potter, siden negativ brytningsindeks er et krav for å lage en usynlighetskappe.

OK, det er kanskje ikke helt sannsynlig at vi får til akkurat det med det første, men arbeidet med negativ brytningsindeks er viktig nok til at for eksempel John Pendry ved Imperial College og David Smith ved Duke University er hete navn for Nobelprisen et år.

Innen mitt eget felt, partikkelfysikk, ble det for noen år siden oppdaget at de små, spøkelsesaktige partiklene som kalles nøytrinoer, er enda mer spøkelsesaktige enn opprinnelig trodd. Hvis et eksemplar av arten kommer flygende, for eksempel på vei fra solen og til jorden, så kan den finne på å plutselig bli til en annen type nøytrino – helt av seg selv.

Dette kalles nøytrino-oscillasjoner, og oppdagelsen viste to ting på en gang: For det første at nøytrinoene har en liten masse, for ellers ville de ikke kunnet oscillere. For det andre at vi har forstått solen riktig allikevel. Det så nemlig ut til at solen bare sendte ut en liten del av de nøytrinoene vi syntes den burde.

Svaret på ’solnøytrinoproblemet’ var altså at mange av nøytrinoene hadde blitt til andre typer under veis, som måtte oppdages på andre måter. Eksperimentene SuperKameiokande i Japan og SNO i Canada, som fant oscillasjonene, vil nok får en Nobel et år.

Mitt stalltips er at prisen, enten i år eller et av de kommende årene, kommer til å handle om sammenfiltrede fotoner. Kvantemekanikken sier at i helt spesielle tilfeller kan noe vi gjør et sted umiddelbart påvirke noe som skjer et annet sted - uten at det går noen budbringer imellom.

Sært, men sant, ser det ut til. Kandidater her er for eksempel Alain Aspect ved Ecole Polytechnique, som først gjorde målinger som bekreftet at det går an, og Anton Zeilinger ved Univeristetet i Wien, som har vært en pioner innen å utnytte sammenfiltring til kryptering og 100% sikker kommunikasjon.

…og sannsynligvis er det likevel ingen av disse som får Nobelprisen i år. Fysikk er et så bredt fagfelt at vinnerne er nesten umulig å forutsi. Medlemmene av Nobelakademiet i Stockholm har en grusomt vanskelig jobb en gang i året, men samtidig må den være utrolig givende: De får inn hundrevis av forslag, innen like mange faggrener, og måtte så sette seg inn i disse godt nok til å forstå om arbeidet er verdt vår høyest hengende pris. Så mange spennende resultater å se på hvert år. Heldige mennesker.

Så får vi se da, på i morgen, hva det blir til i år. Har du bedre tips en de jeg kommer med over? Fort deg, det er fortsatt tid til å vise dine profetiske evner i kommentarfeltet under. Å gjette utfallet av statsbudsjettet for norsk fysikkforskning, derimot, får du ikke fullt så mye kred for…