Penger er potente greier. Hvis du leser en avis eller følger en nyhetssending er det så og si umulig å unngå utsagn som “Investor A har tilbudt XYZ millioner kroner for foretak B”, “oljeprisen er nå nede i N dollar fatet, noe som gir en F% nedgang i forventede overføringer til pensjonsfondet”, eller for den del “protestaksjoner settes i verk på Facebook etter en økning i NRK-lisensen på Æ kr i kvartalet”.

Spør deg selv når du hører sånt: Har du en følelse for hvor mye penger det egentlig er snakk om i hvert tilfelle? I mitt tilfelle er svaret som regel nei. Jeg, som mange andre, vurderer lenge og vel om jeg skal ta meg råd til å kjøpe en bedre PC til noen tusen, eller for den del en ekstra øl på byen, mens når jeg kjøper hus så byr jeg i million-klassen og øker med ti tusen av gangen med et skuldertrekk. Forskjellige situasjoner, forskjellig følelse av hva “mye” er. Men ofte har jeg ikke en gang følelsen av om noe er “mye” eller ikke - relativt til priser og summer jeg kan forholde meg til.

Som grunnforsker tilknyttet verdens største laboratorium, CERN, får jeg av og til spørsmål om hvordan jeg kan rettferdigjøre å bruke “så mye penger” på ren nysgjerrigjet. Det hender jeg går rett inn i diskusjonen, men som regel prøver jeg først å få en følelse for hva motparten faktisk mener med “så mye penger” - og der stanser vi gjerne. For hva ER mye penger? I dette tilfellet? Er grunnforskning dyrt? Ja, relativt til mye. Nei, relativt til en del andre ting - som for eksempel idrett og militærmakt.

Når fysikere skal prøve å få en følelse for hvor stort noe er, snakker vi om størrelsesordener. Da menes: er noe ca. 1 enhet stort, eller ca. 10, ca. 100, ca. 1000 og så videre. Ti ganger større for hver gang, eller en tierpotens. Om noe er to, tre eller fire meter betyr da ikke så mye, men om det er to, tyve eller to hundre meter er viktigere.

Her er et forsøk på å gjøre det samme med penger - en oversikt over penger i potens. For hvert punkt nedover blir summen ti ganger større. Husk at det i i hvert tilfelle er snakk om røffe anslag og ikke nøyaktige tall - men i følge de kildene jeg har brukt er de av riktig størrelsesorden:

• 4 kr: En kopp kaffe på kaffeautomaten på Fysisk institutt, UiO. Denne kaffen har holdt konstant pris og smak gjennom hele min tid på Blindern, og er en så stor institusjon at flere doktorander har takket den i sine avhandlinger.
• 40 kr: En kopp (kanskje litt bedre) kaffe på en kaffebar i Oslo.
• 400 kr: Middag på byen i Oslo, alene, og uten annet enn vann å drikke til.
• 4kkr (=4 KiloKroner, eller altså fire tusen kroner): Middag på byen i Oslo, for deg og en date, inklusive god drikke
• 40kkr: En månedslønn - før skatt - for en norsk postdoktor.
• 400kkr: En årslønn - før skatt - for en norsk postdoktor.
• 4Mkr (=4 millioner kroner): Prisen på et fint hus med hage litt utenfor Oslo.
• 40Mkr: Verdien av skulpturen som finansmann Christen Sveaas hadde med seg til Oslo tingrett i mai i år - og det dobbelte av hva en norsk forsker kan håpe å tjene , før skatt, gjennom en hel yrkeskarriære.
• 400Mkr: Det de såkalte “Terra-kommunene” opprinnelig investerte i hedgefond i USA.
• 4Mrdkr (=4 milliarder kroner): Årsbudsjettet til Universitetet i Oslo.
• 40Mrdkr: Norges årlige militærbudsjett, og den totale prisen på LHC, verdens største partikkelakselerator.
• 400Mrdkr: Kommentatorers anslag på den totale prisen av Beijing-OL. (Her varierer anslagene mye, men mange ligger her eller høyere.)
• 4BKr (=4 billioner kroner): USAs årlige militærbudsjett.
• 40Bkr: Verdiene som på en eller annen mystisk måte “gikk tapt” på det Amerikanske aksjemarkedet fra oktober 2007 til oktober 2008, i følge New York Times.
• 400Bkr: Verdens totale BNP - som vel er om lag det største tallet det er verdt å snakke om når det gjelder penger?

Så kan vi, ved å telle prikker oppover eller nedover, gjøre diverse observasjoner. En av mine månedslønner kjøper meg tusen kopper kaffe på byen, eller ti tusen kopper hjemme på Fysisk (dersom jeg snyter på skatten, ellers blir det færre). Jeg må regne med å betale minst ti årslønner for å kjøpe meg et hus. Hvis Christen Sveaas hadde solgt ti skulpturer som den han hadde med i retten, kunne han betalt innskuddet til Terra-kommunene. Hadde han solgt tusen av dem, så kunne han betalt for hele LHC. Det samme kunne Norge gjort, ved å legge militæret på is i ett år. Hadde USA lagt militæret på is i ett år, kunne de for eksempel betalt for fem Olympiske leker av Beijing-størrelse, og ti LHC’er, og UiOs nåværende budsjett i fire hundre år, samtidig. Og hadde de lagt militæret på is i ti år, så hadde de spart så mye penger som noen “mistet” på USAs aksjemarked på ett (noget dårlig) år. Mon det…

Jo, penger er nok potente saker, og ikke lett å bli klok på. Ihvertfall ikke for en skarve fysiker. Om stor grunnforskning er dyrt eller ikke overlater jeg til den enkelte å vurdere - muligens med et skråblikk til ting som bistandsbudsjetter og bankbøkene til ideelle hjelpeorganisasjoner. Så kan vi glede oss til valgkampen, der alle kommer til å synes at akkurat deres sektor fortjener - nettopp - “mye penger”.