Ga opp hodet
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag våknet jeg i teltet til strålende sol! Og med verdens beste utsikt. Det var en sterk kontrast til hvordan det var her da jeg la meg.
I går natt var været nemlig rimelig ille, og det var noen fryktelige vindkast. Det var rett før teltet mitt gikk overende, men heldigvis gikk det greit, takket være snarrådige gravere som hjalp meg med å banke ned noen ekstra teltplugger.
Verre gikk det med antennene til internettoppkoblingen og brenselcellen som driver datamaskinene. De ble tatt av vinden og gikk overende. Heldigvis ser det ut som om det er på vei opp igjen, men det vil muligens bli litt mindre stabilt fremover.
Espen Knudsen og Pat Druckenmiller ligger i hullet sitt og leter etter hodet til den store svaneøgla. Det er fjerde dagen de leter, og de begynner å miste håpet. Også dette skjelettet som begynte så godt!
- De gravde frem ryggvirvel etter ryggvirvel, helt til de aller minste var på størrelse med det ytterste leddet på lillefingeren din, sier Jørn Hurum, som er ekspedisjonsleder for øgleutgravingen.
Hurum mener det er et sensasjonelt artikulert skjelett, og at øgla har minst 50 ryggvirvler. Tidligere er det funnet en øgle med over 70, men ellers er det vanlig å finne svaneøgler med rundt 35 virvler.
Det kan bety at øgla de graver frem er på et slags mellomstadium mellom de artene som er funnet til nå.
Hurum synes i tillegg øgla har et veldig interessant skulderparti, og luffene er også svært artikulerte.
Men de skulle så gjerne også ha funnet hodet.
Utover dagen begynner de å miste håpet, og bestemmer seg for å grave igjen hullet.
- Hodet kan være hvor som helst. En halvmeter inn, to meter, eller en kilometer unna, sier Knudsen.
Fordi svaneøgler har en så lang og tynn hals er det visst ganske vanlig at hodet faller av. Det kan ha skjedd rett etter at øgla døde, eller i løpet av de millioner av år som har gått siden.
Sysselmannen krever nemlig at alle spor etter menneskelig aktivitet fjernes. Derfor driver vi også omfattende søppelsortering her oppe, og før vi forlater stedet skal alle fotspor rakes over.
Fiskeøgla som ligger nederst er snart ferdig gravd ut og dekket av et tykt lag med gips og strie. I løpet av ettermiddagen skal kappen snus, og så begynner børstingen fra undersiden.
I løpet av dagen har vi hatt besøk av en polarrev som dristet seg rimelig nærme innpå, journalister og turister har kommet i bølger.
Utgravingen har blitt Spitsbergen Travels mest populære sightseeingplass, og familier og andre kommer hit i hopetall for å se hva graverne driver med. Jørn Hurum følger de rundt og peker og forklarer.
Altmuligmann, naturfaglærer og hobbypaleontolog Magne Høyberget har fått i oppgave å finne et spektakulært fossil i en 50 meter radius rundt internett-teltet, slik at vi skal få overført en eventuell utgraving.
Han tar utfordringen og går og leter etter knokler i fjellsiden her.
- Jeg får se hva jeg får til, sier han beskjedent, mens Jørn Hurum insisterer på at han er den råeste knokkelfinneren i landet.
I løpet av ettermiddagen skal vi ut og skyte slik at vi nykommerne blir kjent med våpnene vi må bruke hvis det skulle komme bjørn. Vi har et eget do-våpen, og vi må vente med å gå på do til vi kan skyte.
