Da er jeg tilbake på Svalbard, for andre sommeren på rad. Det er 6 grader her, og kroppen er nå lettere rystet etter en varm og solfylt helg på balkongen i Oslo. 

I natt sover jeg på Spitsbergen Hotell, hvor Funksjonærmessen lå før i tiden. Stedet kalles fortsatt Funken, og overklasseatmosfæren sitter fremdeles i veggene.

Stedet var nemlig bygget som bolig og restaurant for de ugifte funksjonærene i Store Norske Spitsbergen Kullkompani, og gruvearbeiderne måtte finne seg et annet sted å spise.  

Nå er stedet til og med åpent for ubarberte forskningsjournalister.

I morgen tidlig skal jeg ned i byen og sanke inn de siste forsyningene før Hans Arne Nakrem, de andre forskerne og jeg blir kjørt i gummibåt ut til Deltaneset litt lenger ute i Isfjorden. 

Derfra skal vi gå et par timer opp fjellsida til vi kommer til utgravingsstedet. Forhåpentligvis greier vi å lure en av de bevæpnede ekspedisjonsdeltagerne til å komme og møte oss, for ingen av oss har våpen, og isbjørnen kan dukke opp når som helst. 

Så vidt jeg kan se på live-cam’ene har Jørn Hurum og de andre graverne kommet ganske langt i løpet av den første uka, til tross for noen dager med mye vind og nedbør. 

Jeg er så optimist at jeg har med meg solbriller, men også realist nok til at jeg har med ullundertøy og lue. 

Forhåpentligvis får jeg god tilgang på nett der oppe så jeg kan poste bilder og video på løpende bånd. Lyset her oppe er magisk, og nå på sommeren går jo ikke sola ned heller. 

Jeg har forresten hørt at det er noen forskere fra NASA her på hotellet. De skal studere noen metanoppkommer som ligger like ved utgravingsstedet. Gleder meg til å høre hva de har å si!

Les mer om metanoppkommer i denne saken. 

Jeg nyter sivilisasjonens fasiliteter så godt jeg kan her på hotellet. Nå venter 9 dager i telt med frysetørket mat, utendørs toalett og diverse andre personlige hygieniske utfordringer.