Da har jeg ankommet utgravingsstedet! Og her er det action! Forskerne har funnet mange, mange fossiler, og er i ferd med å løfte ut to fiskeøgler og en svaneøgle.

Den ene fiskeøgla ser riktig så artikulert ut. Det betyr at knoklene henger sammen der de skal. Den andre var nok ikke forskerne like heldige med, men det som er spennende er at de to er funnet i forskjellige lag.

- Dette er en øgle bare en paleontolog kan elske, sier Jørn Hurum, og mener at den er svært spennende å se på for å skjønne mer av hvordan øglene utviklet seg, men dette blir nok dessverre ikke et praktfullt utstillingseksemplar.

Den ligger mye lenger opp i fjellsida, og selv om de enda ikke er datert ordentlig sier forskerne at de to øglene levde med omtrent fem millioner års mellomrom.

Ved å se på knoklene kan det allerede fastslås at de er ganske forskjellige. Blant annet er noen av knoklene som var føtter da øgla levde på land blitt kortere på øgla som ligger i det øvre laget.

Det betyr at den har utviklet seg mer og mer i retning av den karakteristiske delfinlignende kroppen som finnes på de mest moderne ichthyosaurene.

Hvor mange de får med seg hjem avhenger av hvor mye de rekker å grave, for her er det virkelig en øglegravplass.

Ifølge Øyvind Enger, som er med som elektrotekniker og graver, har de funnet flere fiskeøgler her ved foten av Janusfjellet her i år enn det er funnet i resten av verden til sammen.

Svaneøgla som er funnet er også spennende, og den har en veldig lang hals. Nå håper graverne at de også skal finne hodet. Det ligger muligens godt begravd under en meter eller to med skifer, men det er også selvfølgelig mulig at det ikke er der. Mye kan skje på noen titalls millioner år.

Så langt ser den svært artikulert ut, så det er godt mulig vi får se denne på et museum en dag. 

Vi fikk også besøk av en polarrev i leiren i dag. Den har visst vært innom et par ganger, men dessverre var den for langt unna til at jeg fikk tatt et godt bilde av den. Den var og snuste rundt teltene og så etter mat, men var ganske skeptisk, og pilte vekk når vi rørte på oss.

Den kommer nok tilbake.

Nå er det tid for frysetørret middag, spedd ut med svinefett og bacon.

Fettet er visst godt, og er et av triksene graverne har plukket opp i løpet av de årene de har vært her for å forhindre treg mage. Jeg er en smule skeptisk.  

Det trådløse nettet her oppe er så kraftig at jeg kan sitte i teltet og blogge og sende bilder. Dette kan selvfølgelig endre seg, for det kan være rimelig dramatisk vær her ute ved Deltaneset i Isfjorden.

Foreløpig ser det derimot riktig så lyst ut, men med noen skikkelige vindkast.