Pakker til utgraving på Svalbard

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Mellom 1. og 19. august skal et forskerteam, med professor Jørn Hurum i spissen, til Svalbard for å grave frem urgamle fiskeøglefossiler.

Jeg skal dekke utgravingene for forskning.no, og i nesten to uker jeg skal bo sammen med forskerne ute i felten, omtrent en halvtimes båttur fra Longyearbyen.

"Jørn Hurum, Norges fremste dinosaurusforsker, leder ekspedisjonen som starter 1. august. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Jørn Hurum, Norges fremste dinosaurusforsker, leder ekspedisjonen som starter 1. august. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

Hovedoppgaven ved årets ekspedisjon er å grave frem tre store fiskeøglefossiler. Disse ble børstet frem under fjorårets tur, men de besluttet å grave dem ned igjen for å hente dem frem i år.

- Vi regner med at disse øglene er mellom 4 og 6 meter lange. Vi regner med å få gravd ut alle tre, og vi kommer også helt sikkert til å finne flere. Dette er et så rikt område at vi kommer helt sikkert til å støte på flere skjeletter, sier Hurum til forskning.no.

Svært fossilrikt

Svalbard er nemlig særdeles rikt på fossiler. Hvorfor det er slik har ikke forskerne noen god forklaring på, men grunnen til at det er så lett å finne dem er at deler av Svalbard er en arktisk ørken.

Området der årets utgraving finner sted består av store fjellsider som det ikke vokser noe på, og her kan man gå og se flere millioner år gamle knokler stikke opp av bakken.

Årets leir blir ganske stor, og helt fra begynnelse til slutt blir vi 16-17 stykker i som skal bo i teltene ved utgravingsstedet. I tillegg kommer det grupper av andre forskere som er innom i kortere perioder.

Blant annet kommer det noen forskere fra NASA som som til daglig leter etter liv på Mars. De skal undersøke noen såkalte seeper. Det er sprekker i havbunnen hvor det bobler opp metangass, som igjen blir spist opp av bakterier som skiller ut en slags kalkstein. NASA-forskerne har med seg en masse fancy utstyr som de skal teste ut.

En haug utstyr

De norske paleontologene har også mye utstyr som må klargjøres før en slik ekspedisjon. Teamet skal blant annet ha med seg over 700 middager, kjeledresser og liggeunderlag til alle forskerne, telt, spader og børster, aggregater, sager og tre boremaskiner som skal brukes til å røre gips med.

De skal også ha med seg hele ett tonn gips og flere kilometer strie. Gipsen brukes til å pakke inn fossilene før de skal fraktes. 

- Vi har prøvd alle mulige andre metoder, men det viser seg at gips og strie fortsatt er best. Det gjør også at vi slipper å ta med oss masse kjemikalier ut i naturen, sier Bjørn Lund. Han er preparant, og har ansvaret for alt som har med gips å gjøre på ekspedisjonen. 

Nesten alt utstyret har ligget nedpakket siden i fjor. Det eneste de fjernet da de kom tilbake etter fjorårets ekspedisjon var søppelet. Det var nemlig et år de glemte det, og da luktet det visst ikke noe særlig da containeren ble åpnet flere måneder senere.

- Nå prøvespiser vi brødet. Det gikk ut på dato nyttår 2008, men det er like fint. Det er hermetisk brød. Vi må få oversikt over hvor mye mat vi har igjen. Vi hadde 120 middager her, og jeg har bestilt 600 til og det burde holde, sier Hurum mens han tilbyr meg en hermetisk surdeigbrødskive. Jeg takker høflig nei. 

[gallery:1]
 

Powered by Labrador CMS