I dag våknet jeg til snøvær, og nå kan vi se at snøen kryper stadig lenger nedover fjellsiden på Janus. Graverne sier de jobbet her i bar overkropp på samme tid i fjor, så det er tydelig at vinteren kommer litt tidligere i år.

For første gang i år har snøen også så vidt begynt å legge seg i leiren. Snø er tross alt bedre enn regn, og gravingen fortsetter omtrent som før, om enn noe litt tregere.

Det er fire dager til vi skal pakke sammen og forlate leiren, og forsyningene begynner så smått å tynnes ut. Vi er tomme for smøreost, og det begynner å bli få brusbokser igjen.

Det smørbare pålegget blir hardere og hardere, og honningen må hakkes ut av boksen med lommekniv. Pålegget som er igjen nå er salami, Picnic-skinke og syltetøy. Og flytende Melange.

Vi har overflod av frysetørket mat, men de blir mindre og mindre populære jo lenger vi bor her.

Etter at NRK var innom med noen journalister i forrige uke har det gått en lett forkjølelse rundt i leiren. Jeg hadde den i begynnelsen av uka, men den slapp taket ganske kjapt. C-vitaminer og solbærtoddy inntas i mengder, og vi pakker oss godt inn og passer på å være tørre på beina.

Likevel er det noen graverne som har vært her oppe i to uker som begynner å bli litt slitne. Kulda og den tørre lufta gjør også at noen sliter med å holde væskebalansen under kontroll. Det er lett å glemme å få i seg nok vann når man driver med kroppsarbeid i kulda, og det får man igjen for, med hovent ansikt og hodepine.

I dag har vi slitt litt med både strøm og internett her oppe. Grunnen er mangel på vind, så nå sitter vi utrolig nok og håper på sterk vind som kan drive vindmølla vår.

Datamaskinene surrer og går i datateltet takket være den metanoldrevne brenselcella vi har med oss, men dessverre yter den ikke nok alene til å drive web-kameraene og det trådløse nettet.

Derfor har vi hatt litt nedetid i dag (lørdag), men nå ser det ut til å være på vei opp igjen.