Nå begynner jeg å komme i øglegravermodus. Her varer arbeidsdagen fra 12 til 12, blant annet fordi været ofte klarner opp på kvelden, og tåka ligger tjukk om morgenen. Derfor er det sjelden aktivitet foran live-kameraene før det som på fastlandet er lønsj.

Et av våpnene våre har rustet, etter bare en uke her oppe, og våpenekspert Tommy Wensås mener det må være en produksjonsfeil. Det gjør at gruppa ikke kan dele seg så mye som før, for man må jo alltid ha med seg et våpen her. Vi har heldigvis ikke sett noe isbjørn enda, men man vet jo aldri.

Frembørstingen av bein i gropa hvor den store svaneøgleknokkelen ble funnet fortsetter, selv om det nå er tydelig at skjelettet ikke er på langt nær så artikulert (helt og sammensatt) som vi håpet på i går. Dette er utgravingen du kan se på kamera 1.

Det er funnet en hel del ribbein der, og noe som kan være deler av en skalle eller skulderbein, men ribbeina ligger så hulter til bulter at Magne Høyberget kaller funnet for Mikado, etter det kinesiske pinnespillet.

I gropa er det også funnet en del virvler som ser veldig bra ut.
Nå har akkurat regnet gitt seg, og det blir nok litt mer graving utover kvelden og de neste tre-fire dagene før vi begynner å pakke ned.

Også i dag kom det en gjeng turister innom som ville se nærmere på knokkelutgravingen. En av dem tok seg litt for mye til rette og børstet vekk litt av skiferen på det store overarm- eller lårbeinet på svaneøglefunnet, og graverne ble ikke særlig imponert.

Knoklene er rimelig skjøre saker, men det er nok lett å glemme akkurat hvor skjøre. Dette er nemlig ikke fullstendig forsteinede bein, men til en viss grad de faktiske knoklene til et dyr som levde for 150 millioner år siden.

Paleontologistudent Lene Liebe forteller at knoklene kan være alt fra helt gjørmete i konsistensen til nesten som ferskt bein. Uansett er de veldig sprø.

Magne Høyberget sier at hulrommene i knoklene, der det for eksempel har vært blodårer, er mineralisert. Det betyr at alt som er bøtt har råtnet og hulrommene er over tid fylt med pyritter, gips eller kalksitt.

I tillegg er frostsprengningen veldig ødeleggende, og vekten av alle skiferlagene over skjelettet gjør også sitt. Noen av ribbeina er bare et par millimeter tykke etter millioner av år under trykk.

Det er ikke bare øglegravere her i leiren. Øyvind Hammer, fra Naturhistorisk Museum, og Marine Collignon, som studerer geologi i Strasbourg, holder på med kartlegging av de geologiske lagene her i fjellsida.

De prøver å finne ut hvor gamle lagene er, og når de kommer tilbake til laboratoriet måler de også materialer fra de ulike lagene for å se hvordan klimaet var under ulike tidsperioder.

Analysene er også nyttige for øglegraverne, særlig nå som de har funnet fiskeøgler i ulike lag. Ved hjelp av analysene til Hammer og Collignon kan de finne ut hvordan øglene har utviklet seg over tid, og hvor lang tid de brukte på å gjøre luffene sine kortere og kroppen mer delfinlignende.