Sandravine i Sauherad, Telemark. På grunn av den høye fuktigheten i ravinedaler går de biologiske prosessene raskere, plantene både vokser, dør og råtner i høyere tempo, og det dannes mye død ved – en god indikator på rikt biologisk mangfold.

Raviner - rester av istid og yrende liv

For bøndene har bakkeplanering vært en god ting. Men nå har naturtypen raviner, som yrer av mangfoldig liv og kan demme opp for fremtidens styrtregn, havnet på rødlista.

Med et tjuetalls røde allværsjakker i hælene leder økolog Ulrika Jansson vei ned i en ravinedal nær Gardermoen flyplass. Rødjakkene jobber i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), et direktorat med ansvar for blant annet rassikring, og de utsendte skal lære om hva som definerer en ravine og hvilke naturverdier vi kan finne der.

Er det tryggest å fortsette å fylle igjen disse uforutsigbare dalgangene, eller ligger det en verdi i å la dem være?

Ulrika Jansson fra BioFokus forteller engasjert om ravinedalens kjennetegn og spesielle form, og det fuktige mikroklimaets unike flora og fauna. NVEs utsendte i røde jakker.

Raviner var tidligere en vanlig landskapsform rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden, skapt på slutten av siste istid, da store mengder leire ble avsatt der havsnivået var som høyest.

Men i løpet av de siste 50-60 årene har det pågått en storstilt bakkeplanering av de dype dalene for å lettere dyrke jorda, og store deler av det opprinnelige ravinelandskapet er ødelagt.

Som naturtype er ravinen i dag i fare for utryddelse, og står dermed på Artsdatabankens rødliste som "sårbar".

Ravinelandskap før den storstilte bakkeplaneringen - Nannestad i 1950. Området er i dag tilnærmet flatt. Livet ble enklere for bønder og utbyggere, men vi mistet noe på veien. Naturtypen ravine er i dag nesten utryddet og står dermed på Artsdatabankens rødliste.
En ravinedal fylles igjen med masse på Kløfta i 1959.

En ravine er en dalgang med bratte sider, oftest V-formet, og skapt av rennende vann og kildesig - grunnvann som beveger seg gjennom løsmassene.

Ravinedaler er aktive, komplekse systemer der det til enhver tid pågår naturlige erosjonsprosesser; materiale fra jordoverflaten løsner, oppløses og forflyttes fra ett sted til et annet. De oppstår i områder med mye leire og silt eller i en morene med mye finmateriale. Vannet jobber seg gradvis ned gjennom løsmasser avsatt under og rett etter den siste istiden.

Da isen smeltet for ti tusen år siden, ble landmassene hevet opp og tidligere havbunn kom til syne. Noen steder, etter mange lange år med erosjon, har bekker og elver skapt ravinedaler så dype som 60-70 meter under datidens havnivå.

Mikroliv i en morken stokk

En alm i sommerskrud, omkranset av den ravinetypiske bregnen strutseving, med tydelig erosjon i front. Bilde fra en siltravine nær Kongsberg.
Denne illustrasjonen viser hvordan NVE jobber med å vurdere rasfare i raviner.

På vei ned den bratte stien ned i dypet av ravinedalen ved Gardermoen, kommenterer flere i gruppen sangkoret fra hundrevis av fugler fra trærne over og rundt oss. Insektsrike ravinedaler er hjem og matfat for mye utrydningstruet fugl, og mange individer og flere ulike arter av våre rødlistede fugler trives i ravinene.

På grunn av den høye fuktigheten i ravinedalen går de biologiske prosessene raskere, plantene både vokser og dør raskere, og det dannes mye død ved – en god indikator på rikt biologisk mangfold. Sopp, moser, lav og insekter stortrives i områder med mye død ved, og det er sjelden så mye mikroliv å finne, som i en halvmorken trestokk. Til høyre og venstre vokser den frodige bregnen strutseving, som kan vokse seg to meter høy og gir området preg av både jungel og urtids-landskap.

Dype, fuktige raviner byr gjerne på et rikt arts- og naturmangfold, og i møte med klimaendringene som vil gjøre Norge våtere, tørrere og værmessig villere om hverandre, vil raviner være en naturlig flomdemper for styrtregnet vi kommer til å se mer av fremover. De fredelige, frodige dalene er dessuten ofte tilholdssted og foretrukken overnatting for dyr som rådyr, elg og hjort.

Historiske landskapsendringer

I de mest intakte ravinedalene med aktive prosesser – utglidninger og små leirskred – finnes en rekke små, kortlevede moser fra rødlista. Blant disse er grøftelommemose og nuddgrøftmose. Den høye forekomsten av død ved gir dessuten et utmerket livsgrunnlag for vedboende sopp, som bidrar med resikulering av næringen gjennom å bryte ned organisk materiale. Slike sopper kalles saprotrofer. I tillegg har de levende oretrærne gjerne samarbeid med bakterien Frankia alni, som hjelper dem med å ta opp nitrogen rett fra lufta, mens grantrærne gjerne har samarbeid med sopprot som sprer sine mykhorriza-tråder gjennom det ustabile landskapet I raviner med naturbeitemark eller slåttemark finnes ofte en mangfoldig flora av karplanter, og i blomsterrike sørvendte ravinesider trives et mangfold av pollinerende insekter.

Raviner utvikler seg stadig, erosjonsprosessene gjør at de graver seg bakover i landskapet med stadige utglidninger i ravinesidene, ned mot bekken i bunnen av ravinen. Bekken fører jord- eller leiremassene videre ned langs sitt løp, og arbeider seg samtidig dypere ned i terrenget.

Norsk rødliste for naturtyper ser på forandringer og trusler på en tidsskala på 50 år. Da de storskala bakkeplaneringene fant sted for rundt 50 år siden, og trusselen i dag er mindre, risikerer ravinene å dette ut av rødlista i neste runde. Men ravinene vil forbli viktige og unike livsmiljø for soppene, insektene og fuglene som lever her. Kunnskap om de dynamiske dalførene er viktig for forvaltning av naturen, men fortsatt mangler mye kunnskap om hvor de viktigste ravinene finnes.

Bakkeplaneringen av ravinelandskap er blant de største menneskeskapte endringene i landskap i Norges historie. Bonden fikk en enklere og tryggere hverdag, men vi mistet noe på veien.

Rosenfinken er blant de rødlistede fugleartene som trives godt i ravinelandskapet.

BioFokus har tilbragt mange timer på kartleggingsoppdrag i bratte ravinesider. Les mer om hvilke naturverdier vi har funnet i disse nettsakene.

Powered by Labrador CMS