NATURHISTORIER
Zombie-soppen Cordyceps var her lenge før mennesker og kommer til å være her lenge etter vi er borte
Mister du nattesøvn over alt mylderet rundt Cordyceps fra TV-serien The Last of Us, trenger du ikke lenger bekymre deg. Denne mystiske soppen er ingen fare for mennesker og har vært blant oss siden tidenes morgen.
Mange av oss sitter om dagen klistret til tv-skjermen. Serien The last of us (HBO) utforsker et scenario der en patogen sopp muterer og kan infisere mennesker. For mange startet nysgjerrigheten rundt Cordyceps allerede i 2013 da den originale historien ble lansert som et spill eksklusivt for Playstation. I 2020 kom oppfølgeren, og nå, tv-serien.
Denne soppen som gjør mennesker om til zombier finnes jo på ekte.
Udøde mennesker som tar over verden, zombier, har alltid vært et pop-kulturelt fenomen, men zombie-sjangeren har kanskje aldri vært mer populær enn det den er nå. For mange pirres muligens nysgjerrigheten av hvor virkelighetsnært hendelsene i The last of us virker.
Denne soppen som gjør mennesker om til zombier finnes jo på ekte. Av alle forskjellige måter «zombier» kommer til live i ulike historier og fantasier, blant annet voodoo, virus eller atomulykker, så er vel denne soppen kanskje den mest virkelighetsnære. Men hvor sannsynlig er det at denne soppen kan ta over hjernen til ett menneske på ekte?
Sopp generelt, har hatt en stor innvirkning på menneskets historie. Meldrøye-soppen, som infiserer korn, har blitt koblet til episoder med massehysteri slik som heksebrenningen i Salem. Denne soppen, Claviveps purpurea, inneholder alkoloider som etterlikner stoffet LSD som kan ha sterke hallusinogeniske effekter på mennesker.
Det finnes til og med evolusjonære teorier som prøver å forklare menneskets intelligens ved at primitive menneskeaper spiste hallusinogene sopper og dermed utnyttet LSD og psilocybin sin evne til å danne nye synapser i hjernen. Disse teoriene er vanskelige å etterprøve, men både fra arkeologiske funn og gamle skrifter vet vi at sopp, både som mat og rusmiddel, har gått hånd i hånd med mennesker gjennom store deler av historien.
Cordyceps sin taksonomi er veldig komplisert. Cordyceps brukes ofte som en fellesbetegnelse på all sopp som infiserer og tar over og «zombifiserer» insekter. I ordenen Hypocreales finner vi Cordicipitaceae og Ophiocordycipitaceae. I disse to familiene finner vi alle soppene som opptrer i insekter, på samme måte som i The last of us. Disse soppene kalles i Norge for snylteklubber på grunn av det klubbeliknenede fruktlegmet som spirer ut av insektet etter det dør.
Når et insekt blir infisert av sporene til et voksent individ, begynner det å vokse hyfer. Hyfer er «kroppen» til soppen og disse hyfene tar over mye av det indre vevet til insektet. Når hyfene har fått tilstrekkelig med vekst inne i insektet, skiller soppen ut stoffer som får insektet til å oppføre seg på en måte det ellers ikke ville gjort.
Hos maur vil ofte soppen få mauren til å oppsøke områder med høy luftfuktighet som er gunstig for soppens vekst. Et stykke over bakken, som et gresstrå er et bra sted. Her biter mauren seg fast i gresset og fruktlegmet kan spire ut mauren og spre sporene sine til andre maur i nærheten. Se video under:
Denne prosessen har en veldig viktig økologisk funksjon. Cordyceps sørger for at at det ikke blir for mange insekter. Selv om det i dag er mye snakk om at insektene forsvinner så kan populasjoner av insekter bli veldig store enkelte steder.
Et økosystem i balanse har ikke én gruppe dyr som for overhånd – slikt sett er cordyceps-infeksjoner i naturen er tegn på ett sunt økosystem, siden det bidrar til å holde insekstbestandene i sjakk.
Sykdommer som pest og bølger med influensa hos mennesker kan med et litt distansert syn sees på som populasjonskontrollerende i områder med høy tetthet av mennesker. Rett og slett naturens måte å opprettholde balanse.
Men kan denne soppen infisere mennesker på ekte? I The last of us ser vi en tolkning av hvordan mennesker kanskje ville oppført seg som resultat av infeksjon. Problemet med smitteoverføring til mennesker er at nesten alle snylteklubber har hatt lang tid på å utvikle seg sammen med insektet de infiserer. Samtlige av snylteklubbene er spesialister og infiserer kun én insektart. En slik spesialisering og tett rivalisering tar ofte millioner av år.
Mennesker og cordyceps har ikke hatt denne tette omgangen og soppen kan derfor ikke infisere mennesker. I tillegg har mennesker en mye høyere kjernetemperatur enn det insektene har, og soppen vil ikke overleve i kroppene våre. I senere tid har det blitt spekulert i at dersom klimaendringene fortsetter, må Cordyceps utvikle seg til å tolerere høyere temperaturer og dermed kanskje tilpasse seg mennesker? Neppe.
Mennesker og andre pattedyr er ganske mye varmere enn insekter, så klimaendringer med ett par graders økning vil nok ikke være nok til at disse soppene skal kunne ta over hjernene våre.
En større trussel for mennesker er andre typer sopp, bakterier og virus. Alle disse kan kort kalles for mikrober. Mikrober generelt kan bli en større trussel for mennesker i fremtiden. Om klimaendringene fortsetter får mikrobene større arealer å bre seg på i tillegg til at de må tilpasse seg et varmere klima. Disse årsakene kan få mikrober til å undergå nokså rask evolusjon i forhold til andre organismer.
Tilpasningene som blir fordelaktige for disse mikrobene i fremtiden, kan og medføre større risiko for mennesker. Men Cordyceps er det altså ikke noe vits å være redd for. Snarere tvert i mot. En av verdens 100 mest viktige medisiner, ifølge FN, er Ciklosporin. Dette middelet kommer fra nettopp Cordyceps og brukes som ett immundempende middel for mennesker som får transplantert et organ slik at kroppen ikke frastøter seg det fremmede organet.
Tradisjonell kinesisk medisin har også mange bruksområder for cordiceps, selv om få av plagene cordiceps brukes mot er vitenskapelig bekreftet.
Cordyceps finnes der det finnes insekter, og insekter finnes over alt. Cordyceps var her lenge før mennesker og kommer til å være her lenge etter vi er borte. Har du ikke vært plaget av Cordyceps før, kommer du neppe til å bli det i fremtiden heller.
LES OGSÅ:
Artikler FRA VÅRE EIERE
flere hundre ledige jobber:
stilling.forskning.no
-
Professor in Information Technology / Computer Science
Deadline: 30.04.2024
-
Forsker - arkeologi
Søknadsfrist: 21.05.2024
-
Associate professor position in osteology
Deadline: 21.05.2024
-
Doctoral Research Fellowship - National Museum of Art, Architecture and Design
Deadline: 28.04.2024
-
Stillingsannonse hos forskning.no
Ta kontakt med Preben ForbergTelefon 41 31 08 79 eller preben@forskning.no
Artikler fra VÅRE EIERE
FRA ANDRE NETTSTEDER: notiser og pressemeldinger
-
VID vitenskapelige høgskole
Nok en publiseringsrekord for VID
-
Veterinærinstituttet
Utviklingen av soppmiddelresistens er et økende problem verden over
-
Norges geologiske undersøkelse
Næringsliv og forskere skal finpusse og styrke verdiskapingen for blant annet Norges nasjonalbergart larvikitt
-
Universitetet i Stavanger
Professor Merja Stenroos har fått stipend for å forske på middelalderengelsk
-
NTNU
Professor Jane M. Reid får EU-støtte for å undersøke hvordan dyr tilpasser seg raske endringer i miljøet
-
Universitetet i Oslo
Lanserer nytt e-læringsprogram om ernæring
-
UiT Norges arktiske universitet
Lars Kullerud skal lede nettverket UArctic fra Tromsø
-
UiT Norges arktiske universitet
Forsker Elisabeth Wetzer er invitert til prestisje-konferanse for Nobelpris-vinnere, Lindau Nobel Laureate Meetings
-
UiT Norges arktiske universitet
UiT og Norinnova får nær 30 millioner kroner til kommersialiseringsprosjekter
-
Nord universitet
Skal utvikle samisk som forskings- og vitskapsspråk
-
Nord universitet
Klare for å presentere forskningsprosjektet d@rts om utøvende kunstformer
-
Høgskolen i Molde
Erlend Vik med flere har gitt ut ny pensumbok basert på egen forskning
-
Høgskolen i Molde
Thea Beate Breivik ble kåret til årets sjukepleiar
-
Nord universitet
Marthe Skjerpeng Benonisen er i gang på Nord universitets nye forskerskole
-
Nord universitet
Husdyr-studenter fikk jobb som forskningsassistenter i NIBIO
-
Nord universitet
Samler eliten av forskere i Arktis til historisk toppmøte: Nå er programmet ute
-
Universitetet i Oslo
Professor Marit Inngjerdingen mottok den første undervisningsprisen på profesjonsstudiet i medisin
-
Veterinærinstituttet
Bedre kontroll på lakselus med strategispill
-
Universitetet i Sørøst-Norge
USN deltar i EU-forskning om utslippsfri industri
-
Nord universitet
Ny rapport: Nord-Norge kan bli et «Silicon Valley»
-
Universitetet i Oslo
Lorena Arranz har fått 12 millioner kroner for å forske på hva som skjer tidlig i sykdomsutviklingen ved blodkreftsykdommer
-
Norsk Polarinstitutt
Kart over Kongsfjorden på Svalbard gikk helt til topps i nasjonal konkurranse
-
Universitetet i Oslo
Ole Andreassen får Hjernerådets forskningspris for 2024
-
Norges geologiske undersøkelse
Arrangerte fagmøte om mikroplast i havet
-
Norges geologiske undersøkelse
Danske forskere har avdekket et rikt dyreliv på Grønland med miljø-DNA
-
Universitetet i Stavanger
Nils Klim-prisen til Siddharth Sareen og forskning på rettferdig omstilling
-
UiT Norges arktiske universitet
Forsker for å redusere diskriminering av kvensk og norskfinsk ungdom
-
Universitetet i Oslo
Digitalt verktøy skal hjelpe unge som har hatt kreft
-
Høgskulen på Vestlandet
Vestlandet får nøkkelrolle i europeisk hydrogensatsing
-
Framsenteret
Nytt Fram Forum med aktuell forskning på klima og miljø i nordområdene og polare strøk
-
Fridtjof Nansens Institutt (FNI)
Siddharth Sareen er vinner av Nils Klim-prisen 2024
-
NIBIO
Et nytt forskningssamarbeid skal gi bedre oversikt over tilstanden i Europas skoger
-
UiT Noregs arktiske universitet
Forskere skal studere effekten av fleirspråklegheit på hjernen
-
Universitetet i Stavanger
Internasjonalt samarbeid skal gi elever bedre leseferdigheter
-
UiT Norges arktiske universitet
150 forskere samler kreftene i kampen mot antibiotikaresistens
-
Høgskulen i Volda
Høgskulen får millionstøtte til satsing på kjønnsbalanse og mangfald
-
Høgskolen i Innlandet
Digital historiefortelling: Hvordan går det med barn med ADHD og autisme når de blir voksne?
-
Universitetet i oslo
Artikkel vekker oppsikt: Motstridende teorier om bevissthet kan likevel passe sammen
-
Norges geologiske undersøkelse
Norsk produksjon av kritiske metaller og mineraler kan øke betraktelig
-
Norges geologiske undersøkelse
– Norge må kartlegge mer av geologien
-
Universitetet i Oslo
Forskere skal undersøke om eksamen kan bli kortere og bedre
-
VID
Forskning for flere menn i toppstillinger på helse- og sosialfagutdanningene
-
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Virker naturtiltak? En bildefortelling om én naturtype og seks arter
-
Høgskulen i Volda
HVOs første eigne doktorgradsprogram, Utdanning, språk og kultur, er godkjent av NOKUT
-
Nord universitet
Ny podkast fra Nord universitet skal inspirere nye generasjoner til å bli sykepleiere
-
Høyskolen Kristiania
Nytt forskningsprosjekt skal se på mer bærekraftig vinindustri
-
NTNU
Her er målet er å forlenge kreftpasientar sine liv
-
Universitetet i Oslo
Storsatsing på hjerneforskning ved Universitet i Oslo
-
Universitetet i Oslo
Dag Jacobsen blir æresmedlem i Norsk forening for akutt- og mottaksmedisin
-
VID
VID får to millioner til å forske på ungt utenforskap
VIL DU TA DOKTORGRAD?
-
Stipendiat i digital kultur – 2 stillingar
Søknadsfrist: 07.05.2024
-
Stipendiat i ultralyd-akustikk
Søknadsfrist: 07.05.2024
-
Stipendiat i utvikling av digitale tumormodeller
Søknadsfrist: 24.04.2024
-
Ph.d.-stipendiat i uorganisk kjemi og katalyse
Søknadsfrist: 06.05.2024
-
Stipendiat i pedagogikk
Søknadsfrist: 19.05.2024
-
Stipendiat i pedagogikk - Lek i barnehagen
Søknadsfrist: 19.05.2024
-
Stipendiat i materialfysikk
Søknadsfrist: 30.06.2024
-
Ph.d. Stipendiat i fiskehelse / fiskeimmunologi
Søknadsfrist: 01.05.2024
-
Stipendiat i matematikkdidaktikk
Søknadsfrist: 30.04.2024
-
Ph.d. stilling - Digitale helsetjenester til personer med flere samtidige sykdommer (komorbiditet)
Søknadsfrist: 26.05.2024
-
Stipendiat i hydrotermisk biogeokjemi
Søknadsfrist: 28.04.2024
-
Ph.d.-stipendiat i datadrevet berekningsmekanikk for vindenergi til havs
Søknadsfrist: 07.05.2024
-
Stipendiat i profesjonsvitenskap med fokus på involveringspraksiser
Søknadsfrist: 13.05.2024
-
Stipendiat i utdanningsvitenskap
Søknadsfrist: 12.05.2024
-
Stipendiat i terrestrisk økologi
Søknadsfrist: 30.04.2024
-
1 stilling som stipendiat / postdoktor ved Det juridiske fakultet (3 eller 4 år)
Søknadsfrist: 25.04.2024
-
Stipendiat i generativ maskinlæring med geovitenskapelige anvendelser [Distinguish]
Søknadsfrist: 01.05.2024
-
Stipendiat innen eiendoms- og byutvikling
Søknadsfrist: 25.04.2024
-
Stipendiatstilling innen Klinisk ernæring
Søknadsfrist: 30.04.2024
-
Doktorgradsstipendiat i International Business
Søknadsfrist: 02.06.2024
-
Stipendiat i profesjonsvitskap med fokus på naturfagdidaktikk
Søknadsfrist: 05.05.2024