Babbage - teknoligspalten til the Economist - har gitt Economists lesere noen forskningsbaserte kostholdstips.

En undersøkelse i det vitenskapelig nettidsskriftet PLoSONE viser at placebomedisin fungerer, selv om pasientene vet at det de får er sukkerpiller. Det er selve det medisinske ritualet som gir effekten - ikke nødvendigvis det at du tror du får medisin.

Basert på nylige funn om at du kan døyve apettitt ved å se for deg måltidet anbefaler spaltisten å prøve ut dette i praksis.

Jeg ser for meg at hver og en av oss kan bidra med prosaiske beskrivelser av våre favorittlaster - til offentlig bruk i det forebyggende helsevesen.

Selv skal jeg bidra med en beskrivelse av hvordan jeg foretrekker å spise min favorittsnacks - Cola og potetgull - og jeg har tenkt å forsøke å visualisere beskrivelsen neste gang jeg kjenner hungeren etter snacks krype inn i mitt lettpåvirkelige sinn.

Jeg innrømmer det med en eneste gang: jeg er veldig, veldig, veldig glad i Sørlandschips og Coca Cola. En fersk pose Sørlandschips rett i fra hyllen på Rema, med en så fersk potetplukkedato som mulig, og en kald cola servert i et tykt glass fylt med isbiter og to skiver sitron på toppen. Aller helst vil jeg ha det som i England, i små, nette poser med “crisps” og en god gammeldags 25 cl glass-cola - gjerne servert meg mens jeg sitter på en fortauscafe i Siena i Toscana i Italia.

Her kommer oppskriften på den for meg perfekte cola og potetgull:

Først går jeg ned trappen til kjelleren og inn i matboden. Der, i en av Rema 1000 bæreposene ligger Sørlandschipspotetgullposen (vanlig, med salt). Jeg tar tak i posen, kjenner den karakteristiske knitringen i papiret, motstanden i den lufttette emballasjen, og går tilbake til kjøkkenet. På en bestemt og (mandig?) kontrollert måte river jeg opp posen og heller cirka en tredjedel av innholdet over i en corn flakes skål. Så tar jeg fram et stort, solid Ikea-glass, lukker opp døra til fryseren over kjøleskapet, tar ut isbitformen og brekker av og ut 6-7 isbiter som fyller opp glasset.

Deretter går jeg bort til skålen i vinduskarmen, tar en sitron, skyller den under kaldt vann, skjærer den i to og skjærer en litt solid skive som jeg også deler i to og legger over isbitene. Så åpner jeg kjøleskapet, tar ut en glass-Cola, spretter korken og heller forsiktig opp i glasset med isbiter og sitron. Akkurat slik. Så, ut på stua hvor jeg setter meg i sofaen og plasserer skålen med potetgull og glasset med cola foran meg. Så tar jeg de første flakene, knusprer dem i munnen, kjenner den karakteristiske sprø og salte konsistensen og skyller ned med kald Cola. Slik fortsetter jeg til skålen er tom og glasset er tomt, så fyller jeg opp en gang til. Nå nærmer vi oss et maksimum eller klimaks, punktet hvor det kanskje begynner å bli litt kvalmende. Så dersom jeg har viljestyrke nok eller selvkontroll nok så stopper jeg her.

Jeg skal forsøke å gjennomføre visualiseringene, kom gjerne med dine egne beskrivelser Kanskje kan vi sammen teste ut om dette har noe for seg. Funker det, så funker det. Og glem ikke at også våre sanser setter sammen en forenklet og på en måte virutell beskrivelse av vår virkelighet hver eneste dag. Glem ikke følelsen du fikk da du kjørte sammen med Reodor Felgen og Solan Gundersen i Il Tempo Gigante i Flåklypa Grand Prix.

Det er ikke store erfaringen jeg har med selvhypnose eller visualisering. Jeg holdt en periode på med tøyeøvelser, og en dag jeg ikke var i stand til å gjennomføre øvelsene på grunn av ryggproblemer, la jeg meg ned i sengen og lyttet til cd-en og så for meg at jeg gjennomførte alle øvelsene som ble beskrevet. Og for meg kjentes det akkurat ut som om jeg hadde gjort dem på ordentlig! Det føltes merkelig å ligge der å se for meg øvelsene, det var akkurat som noe i meg ikke trodde på det som skjedde, men det virket som om det hade en effekt.