Salg av cannabis er forbudt etter spansk straffelov, men forbruk er ikke ulovlig. Dette har ført til at en rekke såkalte cannabisklubber har dukket opp i det siste, også på de populære ferieøyene nordmenn ofte reiser til. Spania ligger i dag i toppsjiktet når det gjelder bruk. Vil liberaliseringen gjøre at enda flere begynner å bruke stoffet?(Foto: LLUIS GENE/NTB)
Hvor mye betyr strenge eller milde straffer for bruken av cannabis?
Man har trolig overvurdert hvor stor virkning straff har for bruken av ulovlige rusmidler, mener norsk forsker.
Nederland er kjent for å være et liberalt land når det kommer til cannabis. Der kan stoffet kjøpes og brukes på såkalte coffeeshops.
I Spania kan man nå kjøpe og bruke cannabis på spesielle klubber i hele landet.
Her i Norge er det fortsatt straffbart å bruke og besitte stoffet.
Betyr lite
Men hva betyr egentlig strenge eller milde straffer i et land for om folk bruker stoffet?
Dette ville en forskergruppe ved Karolinska Institutet i Sverige finne ut av.
Etter å ha studert cannabis-bruken i elleve land i Europa og sammenliknet den med straffenivået på området, har de kommet til en noe overraskende konklusjon. Nemlig at straffenivået betyr svært lite.
Forskerne undersøkte hvordan bruken har utviklet seg i aldersgruppen 15 til 34 år i perioden 1994 til 2017 i de elleve landene.
Store forskjeller i Europa
Det er store forskjeller både i bruken og i cannabispolitikken hos landene som er med i studien. Dette er Norge, Sverige, Storbritannia, Nederland, Belgia, Tsjekkia, Tyskland, Portugal, Slovakia, Spania og Italia.
Sverige har den laveste bruken av cannabis blant unge og unge voksne, med 1,5 prosent.
Spania ligger høyest med 12,3 prosent.
I Norge er det 4 prosent av de som er i alderen 15-34 år, som bruker cannabis.
En av forskerne bak studien, professor Cecilia Magnusson ved Karolinska Institutet, sier til den svenske avisa Dagens Nyheter at uansett hvilken retning lovgivningen i et land har gått - om den ble mildere eller strengere – så gikk cannabisbruken ned etter at lovene var endret.
I de landene der loven ikke har vært endret i perioden 1994-2017, Tyskland, Nederland, Slovakia, Sverige, har bruken enten vært stabil eller noe økende, forteller forskeren i intervjuet.
Også vist i andre studier
– Disse resultatene føyer seg inn i en rekke av studier som viser at man trolig har overvurdert straffens effekt for bruk av illegale rusmidler.
Flere studier viser samme tendens som den svenske studien, sier Ola Røed Bilgrei, forsker ved Folkehelseinstituttet.(Foto: FHI)
Dette skriver Ola Røed Bilgrei, forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI), i en epost til forskning.no.
Annonse
– Det er imidlertid viktig å understreke at studien er heftet med usikkerhet, som forskerne selv redegjør for. Men det tegnes likevel et bilde som sammenfaller med flere andre metaanalyser. Disse viser at endringer i cannabislovgivning ikke nødvendigvis fører til signifikante endringer i bruk.
1 av 10 brukte cannabis
I Europa har rundt 90 millioner personer i alderen 15–64 år brukt cannabis én eller flere ganger i løpet av livet.
Året 2019 brukte én av 10 unge voksne i Europa cannabis hver måned, skriver forskerne.
Det går nå en bølge av cannabis-liberalisering over hele verden. Men ingen land i Europa har til nå gått like langt som flere av delstatene i USA.
Nederland og Spania har delvis legalisert cannabis. De aksepterer at stoffet blir solgt og brukt på kafeer eller klubber.
Også Belgia, Portugal, Estland og Tsjekkia har lempet litt på politikken i retning av avkriminalisering av bruk og besittelse.
Debatt også i Norge
I mange land diskuterer man nå narkotikapolitikk - særlig det å bruke eller ha cannabis på seg.
Også i Norge er dette aktuelt, med Solberg-regjeringens forslag om rusreform, som blant annet innebar avkriminalisering av illegale rusmidler. Da ville vi ha fulgt etter Portugal.
– Bakgrunnen for disse diskusjonene er at man i større grad stiller spørsmål ved om straffeforfølging for bruk og besittelse av narkotika får ønsket effekt, uten at kontrollkostnadene blir for store, skriver Ola Røed Bilgrei til forskning.no.
Et komplisert puslespill
Annonse
Cecilia Magnusson ved Karolinska Institutet i Sverige kaller den nye studien en liten brikke i et komplisert puslespill.
Cannabis-bruk er nemlig vanskelig å forske på, forteller hun. Mangel på tall og statistikk er en av årsakene.
Forskerne trenger data både før og etter lovendringer for at de skal kunne si noe mer sikkert om virkningen av endrede lover og regler. Og det hadde forskerne bare for tre land.
Nå vil forskerne følge opp utviklingen i flere land som nylig har endret loven.
Det er også problematisk at det er de unge selv som rapporterer om cannabis-bruken sin. Dataene kommer fra fra EU-organet EMCDDA, som sammenfatter tall samlet inn i de ulike landene og gjør analyser på tvers av dem.
Mange svarer nok ikke helt sant på spørsmål om hvor mye cannabis de bruker, sier den svenske forskeren til Dagens Nyheter.
Store variasjoner mellom land
Ola Røed Bilgrei ved Folkehelseinsituttet mener at det ikke er nok å bare se på straff eller fravær av straff for å kunne si noe om cannabisbruk.
– Det er viktig å også inkludere sosiale og kulturelle forhold.
– Cannabisbruk kan ikke enkelt forklares utelukkende ved å se på et lands narkotikapolitikk. Også andre samfunnsforhold spiller inn.
