OK, pilegrimsbyen Santiago de Compostela ligger kanskje ikke i “Syden” som sådan, men Spania er neppe det første reisemålet man assosierer med nordisk middelalder- og vikingtidsforskning. Likevel finnes det mange kontaktpunkter og felles historie, som jeg lærte om på en studietur i regi av norrønmiljøet ved Universitetet i Oslo.

En annen god grunn til å fortelle litt mer om denne turen er at den er et usedvanlig godt eksempel på vellykede “faglig-sosiale” møter mellom studenter og vitenskapelig ansatte.

Forblåste øyer

Hver vår reiser en lystig og litt brokete gjeng fra Universitetet i Oslo til et sted som er relatert til norsk middelalder- og/eller vikingkultur. Gjengen består av studenter fra ulike studieprogrammer (blant annet den relativt nye bachelorlinja i norrøne og keltiske studier, og det internasjonale masterprogrammet Nordic Viking and Medieval Studies), stipendiater, professorer og ymse “veteraner”, som er ferdig med studiene men ikke med interessen.

Stedene er forskjellige for hvert år, og har i hvert fall i perioden jeg har vært med en tendens til å være forblåste øyer som Island, Isle of Man og Gotland. Turene arrangeres vanligvis av professorer og studentutvalget i fellesskap, og det faglige programmet består som oftest av forelesninger, omvisninger av lokale guider og - best av alt - utflukter til steder der man kan se spor etter historien i landskapet. 

Det er noe helt annet å sitte på et seminarrom og se på en powerpoint-presentasjon og å kunne se, ta på og studere for eksempel runesteiner i “levende live”. Eller å stå på en åsside i stiv kuling ved siden av en ruine, og få beskrevet i detalj hvordaj høvdingen som bodde her ble drept,

Faglig-sosialt

Nå har jeg lite sammenligningsgrunnlag, men jeg vil påstå at det er få ting som funker så bra for å bli kjent med medstudenter og forskere som å dra på tur sammen. I tillegg til det faglige programmet er det lagt opp til felles middager og samlinger. Men det faglige og det sosiale er tett sammenvevd, og de mest spennende diskusjonene finner ofte sted seint på kvelden i en lokal pub.

På studietur minsker avstanden mellom student og vitenskapelig ansatt betraktelig - noen ganger synes den å forsvinne helt. Uansett om du akkurat har begynt på en bachelorgrad eller har skrevet flere avhandlinger, så er det interessen og nysgjerrigheten som er felles. Og det er liksom ikke like farlig å spørre din professor om noe som du kanskje tror er dumt, når dere står side om side på den forblåste åsen. 

Vikingferd til Galicia

Min femte studietur på rad, og min første som “veteran”, førte altså til Santiago de Compostela. Grunnen til å utforske norrøn historie i Spania er litt mindre åpenbar enn i for eksempel Island. Men det er ikke bare dagens feriegjester som reiser sørover: allerede i vikingtida var det kontakt mellom de nordiske landene og den iberiske halvøya.

Santiago de Compostela er hovedstaden for den autonome regionen Galicia i Nord-Spania. Byen får navnet sitt etter apostelen Jakob, som angivelig ligger begravet her. Etter at gravstedet ble “oppdaget” på godt middelaldersk vis ved hjelp av et syn, utviklet stedet seg raskt til et yndet reisemål for pilegrimer. En katedral ble bygget på stedet der levningene hadde blitt funnet, og katolikker fra mange land flokket til Santiago.

Men katedralbyens voksende makt og rikdom vekket også oppmerksomheten fra annet hold. Spanske kilder forteller at regionen i det 9. og 10. århundre gjentatte ganger ble oppsøkt av vikinger som forsøkte å innta og plyndre byen. 

Kirken som forsvarsverk

Når man i dag besøker byen og katedralen, er det mange ting som avslører at byen har hatt sin andel av fiendtlig besøk. Vikingene var bare noen av mange som gjennom århundrene har forsøkt å innta Santiago. 

Til og med katedralen var en del av forsvarsstrategien. En guida tur førte oss noe uventet opp til taket, som er belagt med takstein i granitt i en unik terrassestruktur. Det er lett å gå og til og med løpe på taket, og det er nettopp poenget. Katedralen i sentrum av byen kunne brukes som forsvarsverk, forklarte guiden - soldater ble posisjonert på taket og kunne skyte tilbake derfra. 

Fra plyndring til korstog

Etter kristningen av Norge endret nordmennenes besøk til Santiago karakter. Kong Sigurd, som regjerte mellom ca 1103 og 1130, var innom Galicia på den berømte reisen til det hellige landet i Jerusalem som ga ham tilnavnet “Jorsalfare”. Reisen blir beskrevet som en kombinasjon av pilegrimsferd og korstog, og tok vel tre år. Besøket til Santiago var en viktig del av turen.

Snorre Sturlason forteller i Heimskringla om kong Sigurds hærferd til “Jakobsland” eller Galicia, der han møtte både kristne og hedninger (muslimer). Snorre siterer flere skalder, “hoffpoeter” som var i kongens tjeneste. I motsetning til det ordet hoffpoet kanskje suggererer var disse karene forventet å være med i striden, helst så nærme som mulig kampens hete, for å kunne fortelle om kongens storverk etterpå. 

I Jakobsland

Oppholdet i “Jakobsland” var ikke helt uproblematisk. Snorre forteller at kong Sigurd i førstningen kom overens med jarlen som styrte Galicia, men at en konflikt utviklet seg etter at jarlen brøt en avtale om å selge mat til Sigurds menn. Et kvad fra skalden Einar Skuleson gir et godt inntrykk av stemningen:

Folkekongen som rådde
for rike gjævest på jorden,
i Jakobsland sitt tilhold
tok så neste vinter.
jeg hørte at hærkongen straffet
svikferd fra frekke jarlen.
blod den raske høvding
hærfuglen gav å drikke.

Etter dette reiste kong Sigurd sør i landet for å befekte hedninger på vei til Det hellige land, forteller Snorre. 

Den hellige gral

I Sigurds fotspor fortsatte pilegrimer fra alle nordiske land å strømme til Santiago de Compostela, frem til reformasjonen. Symbolet som hører til St. Jakob og byen, kamskjellet, fant sin vei til nordiske våpenskjold og kunst fra middelalderen.

På veien, eller “camino”, som den kalles, finnes mange historier. I den lille fjellbygda O Cebreiro, det høyeste punktet på veien fra den spanske grensen til Santiago, står for eksempel en liten steinkirke som huser Den hellige gral. Eller rettere sagt, en kalk som sies å være Gralen, det mytiske objektet som former et hovedmotiv i de middelalderske Arturromanene. Om denne viktige litterære tradisjonen og dens utbredelse i Norden skal jeg skrive en annen gang.

Fra Nidaros til Santiago

Alle veier leder til Rom, sies det, men i hele Europa finnes fremdeles et nettverk av gamle pilegrimsveier som leder til Santiago de Compostela. Det er mulig å gå helt fra Nidarosdomen til Santiago til fots. Nå til dags er det kanskje ikke mange som tar seg tid til dét, men “å gå Camino” er fremdeles populær. Kirketjeneren i O Cebreiro forteller at tusen til femtenhundre pilegrimer passerer kirka hans daglig i høysesongen. Blant dem er mange nordmenn. De utgjør en del av en levende tradisjon med gamle røtter.