(Foto av rektorkandidatene: HiØ - bildemontering: Bård Halvorsen HiØ) 

Det er ikke ofte at man får velge sjefen sin, i de fleste organisasjoner velges sjefen av sjefene. Slik er det ikke nødvendigvis i akademia. Det er to modeller ute og går, enten valgt rektor eller ansatt rektor. Rektor ved Universitetet i Bergen og Oslo har skrevet et innlegg om debatten valg eller ansettelse av rektor – og deres hovedkonklusjon er at det ikke er noen store forskjeller ved utøvelse av lederrollen. Innlegget kan du lese her http://www.universitetsavisa.no/leserbrev/article49956.ece

Men tro ikke at Torbjørn (kunnskapsministeren) har gitt hele makta for styre og stell til ansatte og studenter. Han har gjennom finurlige og komplekse systemer sørget for styring og kontroll av hvert enkelt Universitet og høyskole uavhengig av rektormodell.

Å skulle velge sjefen gir mulighet til å følge en intern valgkamp ved Høgskolen i Østfold. Sist gang var det en kandidat, mens nå er det tre. Det gir i det minste større valgmuligheter – og det spennende er om dette gir et større engasjement? For hvem gidder vel å stemme når du kun har en stemmeseddel – det minner litt om land som vi naturlig nok ikke sammenligner oss med. Så skal man ha valgt rektor MÅ man ha flere kandidater!

De tre kandidatene er nåværende rektor Hans A. Blom, dekan Unni Hagen og dekan Harald Holone. Jeg vil påstå at Hagen og Holone har en utfordrende jobb med å danke ut nåværende rektor. For Blom har fått til mye ved høyskolen både på synlighet og ved å dra i land masterutdanninger innenfor lærerutdanningsfeltet. Rektor er oppmerksom når noen ansatte blir synlige i landskapet, det har jeg jo selv erfart med bloggingen min og Hans sin oppmerksomhet.

Så spørsmålet blir ligger skuta så trygt i farvannet at det er mest behagelig å gi skipperen roret på nytt eller trenger vi en justering av kursen?

Fra mitt ståsted tror jeg ikke det blir store omveltninger med ny rektor uansett hvem som blir den nye sjefen. Likevel vil jeg si hvorfor jeg stemmer på Unni og hva jeg ønsker å se av endringer. Unni har i sin presentasjon vært tydelig på reell likestilling, involvering av studenter som legger til rette for faktisk medvirkning og en kritisk holdning til New Public Management med tellekanter.

Hvorfor er likestilling viktig? Har vi ikke det i dag? Når man ser på kvinner og menn ansatt som dekaner, så er både kvinner og menn ansatt – dog med det tradisjonelle kjønnsrollemønstre som basis, kvinner på helse og utdanning menn på teknikk. Hva så med fellesadministrasjonen? Der er 7 av 10 er menn og kvinner innehar områder som bibliotek, arkiv mens menn har HR, forskningsdirektør osv. Og når både rektor og prorektor er menn så tegnes landskapet i tradisjonelle kjønnsrollemønstre – derfor ønsker jeg med en rektor som vil ta likestillingsperspektivet på alvor å løfte det opp.

Involvering av studenter mener jeg er utrolig viktig og henger sammen med utviklingen i sektoren hvor tendenser tyder på at universitet og høyskoler får mer preg av gjennomstrømmingsmaskiner og studiepoengtellere enn mulighet til danning og utvikling. Når Unni tar initiativ til stipendiatsamlinger hvor hun organiserer og stiller med rammer for sosialt samvær med faglig innhold – da opplever jeg at Unni legger til rette for mer Gemeinschaft (fellesskap) enn Gesellschaft (selskap/forretning). Med dette eksemplet tror jeg på Unnis faktiske engasjement og ønske om involvering av studenter.

En kritisk holdning til New Public Management burde være en selvfølge når ett av satsingsområdene til høyskolen er kritisk arbeidslivsforskning. Vi trenger en leder som kan dempe stadig nye initiativer til konkurranse, målstyring og tellinger. Vi trenger ledere i akademia som stiller kritiske spørsmål med hva dette gjør med sektoren, med kunnskapsformidling og dannelse for studenter. Vi trenger samarbeid og tillit så vårt engasjement og grenseløse jobbing får bære frukter over tid.

Høgskolen i Østfold er et godt sted å være, det gir mulighet og tilhørighet – uansett hvem som blir rektor tror jeg skuta ligger stødig i vannet – for meg trakk Unni det lengste kortet denne gangen!

Godt valg – stort engasjement – NÅ har vi flere valgmuligheter – NÅ har vi demokrati!

(Og forhåpentligvis har jeg ikke brent mine karrierebroer om rektor heter Hans eller Harald etter valget)