Har vært en uke på NEON - konferansen i Tromsø - i lys og skygge av "veivisere i norsk organisasjonsforskning". Bedriftsledere og sykehusledere forteller om hvor bra det ble når man innførte LEAN som idé og verktøy i organisasjonen. LEAN, for dere som ikke har hørt begrepet, blir til norsk oversatt som veltrimmet produksjon. Her sitter jeg i Tromsø og drømmer om hvordan jeg kan få til dette i min egen organisasjon.

Først litt om LEAN. Dette er en idé eller verktøy som var populær på 90-tallet, og som er populær nå. LEAN er en filosofi, det er ikke et prosjekt men en levemåte. Det er visse prinsipper som er viktig: kontinuerlig forbedring, verdier og flyt i organisasjonen og ikke minst: LEAN har en verktøykasse og det er lett å lære medarbeiderne - et kort kurs, og alle kan det. LEAN er sentral innenfor bilindustrien og siden jeg studerer i Volvo-land må dette være midt i blinken.

Det største hindre for å ikke lykkes er vrange medarbeidere som sier: ikke oppfunnet her, jeg vet det allerede, bevis det for meg, vi er så spesielle, ikke min jobb, og vi kan ikke gjøre noe slik (Aune 1993). Og skal man lykkes må man ha tverrfaglige team, relevant opplæring, forbedringskultur og eierskap i ledelsen (Andersen 2016). Her jeg sitter i nord, langt fra hverdagens kaos, og ser at vi nærmer oss 1. desember, blir jeg motivert, ja, jeg brenner for LEAN. Aldri tidligere har jeg hatt slike forhåpninger til en veltrimmet julemåned, hvor alt går på skinner.

Med denne entusiasmen drar jeg tilbake hjem til min egen organisasjon. Det første som møter meg er et kaos av sko, sekker og klær liggende strødd i gangen. Jeg klatrer meg innover og ser mine medarbeidere ligge henslengt på sofaen og se på TV og foran PC dypt konsentrert om spill - åpenbart ikke effektive medarbeidere!

Her er det bare å ikke miste motet, for det er i krisesituasjoner at organisasjoner tar i bruke slike verktøy har jeg nå lært. Og hvis DETTE ikke er krise da vet ikke jeg. Snarrådig som jeg er roper jeg ut: HADDE DET IKKE VÆRT FINT OM DET VAR RYDDIG TIL JUL? "Um", hører jeg fra sofaen. Og siden medarbeiderne ikke har organisert seg i fagforening hopper jeg glatt over drøftingsmøter, og for å si det slik; som tidligere leder vet jeg at drøftingsmøte ofte betyr trøbbel. Det er der Aunes hindringer først dukker opp.

Jeg ER entusiastisk og LEAN ER forankret i ledelsen, altså meg. Jeg innkaller medarbeiderne til tverrfaglig møte hvor vi skal se på produksjonsflyten, hvem rydder sko, sekker og jakker? Hvem tar badet? Trenger noen relevant opplæring? Hvordan står det til med forbedringskulturen? Og svare jeg får er: Hva FÅR vi for dette? Jeg prøver meg med GLEDE over ryddighet og orden! Dessverre virker ikke medarbeiderne særlig entusiastiske. Jeg skal ut snart altså, så jeg har ikke tid til dette, sier en av medarbeiderne? Nå er det jo slik at alle var ENIGE om at det hadde vært fint om det var ryddig til jul! Det hadde sikkert vært fint det, sier IT-sjefen, men jeg har en avtale om å spille på nett så det passer ikke nå og forresten, kan vi ikke bare gjøre det som vi pleier?

Det sies at kun 30 % av alle organisasjoner lykkes med omstillinger - så slik sett er jeg ikke alene. Og de fleste organisasjoner går inn i nye omstillinger med nye ideer og verktøy - gang på gang på gang, det kalles visst organisatorisk glemsomhet.

Nå lykkes jeg åpenbart ikke denne gangen, men jeg har kjøpt en bok, LEAN IN 15 - THE SHAPE PLAN, den skal ligge under juletreet til meg selv, etter at jeg av erfaring vet at julen alltid blir fylt med for mye og god mat og drikke - og mitt neste LEAN prosjekt skal foregå uten involvering av mine medarbeidere - FOR JEG SKAL LYKKES!

GOD FØRJULS TID TIL MINE LESERE!