Vært ulydig på jobb? Da er vi flere. En historie om organisatorisk ulydighet eller organizational misbehaviour.

Mandag mottok jeg er e-post fra rektor ved Høgskolen i Østfold vedrørende min blogg på forskning.no. Rektor verdsetter meget høyt at jeg nå er blogger og synliggjør meg og høyskolen på en god måte.

Jeg er selvsagt utrolig glad for at rektor, har sett og tatt seg tid til å sende meg en mail om dette. Jeg deler den selvsagt med mine kollegaer – men det haster – jeg har viktigere ting å gjøre. SJEFEN min ble seks år forrige uke, og jeg må skrive ut invitasjoner til bursdag. Dette opptar min tid i dag, men selvsagt akkurat i dag har jeg glemt adgangskortet mitt og kopimaskinen stå der som en utilgjengelig nødvendighet. Da er det bare å involvere min kontorvenn Elin Strand Larsen i min ulydige atferd, for print må til (alltid kjekt å ikke være kjeltring alene).

Vi får hentet invitasjonen på nettet, og nå er de klare til å printing. Selvsagt virker ikke printeren som er gjemt bort på et kopirom, og dermed må vi ut i gangen for å begå denne handlingen. Det kan bety at vi må involvere andre tilfeldig passerende og jo visst,Professor Jan Ch. Karlsson befinner seg i området.

«Jan, vi skal bare begå litt organisatorisk ulydighet», sier jeg. Jan Ch. vet hva det er, han er vår fremste faglige ekspert på området. Jan Ch. har skrevet: «Den smidiga mellanchjefen». Et utdrag fra boka kan du laste ned her (med tillatelse fra Jan Ch. Karlsson, ingen organisatorisk ulydighet her).

Akkurat i dag har avdelingen min hatt to prøveforelesninger i forbindelse med ansettelse av førsteamanuensis. Begge hadde sin forelesning om organizational misbehaviour, så det er langt fra bare et hverdagsbegrep, dette er forskning.

Hva ligger det så i organisatorisk ulydighet? Jeg foretrekker den norske oversettelsen. Ackroyd og Thompson definerer begrepet i boka si Organizational misbehaviour: alt du gjør på jobb, som du ikke skal gjøre (min oversettelse).

For eksempel når du sjekker facebook, tar en privat telefonsamtale, lurer deg unna, blir hjemme fordi du drakk litt mye i går. Sykemelder deg fordi du er lei, men også alvorligere hendelser som tyveri, korrupsjon, sabotasje og andre straffbare forhold. Men det er hverdagsulydigheten som er interessant, den vi alle gjør og kan kjenne oss igjen i. Den mest effektive og interessante formen (fra mitt forskningsståsted) er å følge alle regler til punkt og prikke. Det medfører nemlig at produksjonen eller arbeidet bryter sammen etter kort tid. Det kan se slik ut: Finnes det prosedyrer for denne oppgaven, nei – da kan jeg ikke gjøre den. Eller står det i min stillingsbeskrivelse at jeg skal gjøre denne oppgaven, nei da kan jeg ikke gjøre den.

Jo Ese bruker begrepet «Gjemmekontor», et sted hvor du kan holde deg unna stress og mas. Jan Moren refererer stadig til Bernt Hagtvet som engang sa: «Ironisk nok, hvis du skal gjøre noe på universiteter må du for all del ikke være på universitetet».

Hvorfor driver vi da med denne ulydigheten? Ackroyd og Thompson vektlegger at vi forsøker gjennom ulydighet å skaffe oss autonomi i arbeidshverdagen, trekke oss unna sjefens kontroll og overvåking. For en humoristisk versjon sjekk Charlie Chaplin: Modern Times. Du finner den på YouTube.

Jan Ch. Karlsson vektlegger i tillegg til autonomi også verdighet i arbeidssituasjonen, som motivasjon for ulydighet.

Heldigvis er det ikke ulydighet å skrive blogg i arbeidstiden. Det har jo rektor sagt!