Covid-19-pandemien forårsaket en av historiens største forstyrrelser i utdanning. Nesten alle elever over hele verden ble berørt av stengte skoler. Der man hadde mulighet, ble nettbasert undervisning langt mer vanlig.

– Tapet av undervisning er et reelt problem for denne generasjonen, mener et forskerteam som har gått gjennom 42 studier gjennomført i 15 i perioden mars 2020 og august 2022.

Landene inkluderer flere europeiske og søramerikanske nasjoner samt USA, Sør-Afrika og Australia.

Studien fant at barn mellom fem og 18 år hadde mistet tilsvarende 35 prosent av et normalt års utdanning.

I gjennomsnitt gikk læringsfremgangen til barn i skolealder betydelig ned under pandemien.

Barn som fra før hadde vanskelige kår ble uforholdsmessig berørt, det samme gjorde barn i fattigere land, ifølge studien som er offentliggjort i tidsskriftet Nature Human Behaviour.

– Læringskrisen er en likestillingskrise, mener studiens hovedforfatter Bastian Betthauser, en forsker ved det franske Sciences Po-universitetet.

Mattefaget led mest

Forskerne fant også at det var et større «læringsunderskudd» i matematikkfag enn for lesing.

– Dette kan skyldes at foreldre er bedre i stand til å hjelpe barna sine med lesing sammenlignet med å hjelpe dem i matematikkøvelser, tror Betthauser.

Den alvorligste læringssvikten kom under starten av pandemien, da skolene brått måtte stenge ned – uten at de hadde systemer klare for fjernundervisning eller andre måter å undervise barna på.

I studien heter det at både barna selv, foreldrene, skolene og myndighetene gjorde en innsats for å kompensere tapet av undervisning, og kan derfor ha forhindret ytterligere tap.

– Men man har ikke klart å ta igjen det som gikk tapt, heter det videre.

Utdanning er en av – og ofte hovedgrunnen til – at barn kan lykkes på arbeidsmarkedet og i å bygge opp sitt eget levebrød senere i livet.

Forskerne mener derfor at tapt utdanning potensielt kan bli et reelt problem for denne generasjonens skolebarn.

– Mer forskning er nødvendig for å forstå omfanget av problemet fremover, spesielt i mindre utviklede land, understreker forskerteamet.

Må ta problemet på alvor

Man skulle kanskje forvente at barn var i stand til å gjenopprette den læringen som gikk tapt tidlig i pandemien. Lærere og familier klarte etter hvert å tilpasse seg de nye læringsforholdene. Strukturer for nettbasert læring og for å gjenopprette tidlig læringsunderskudd ble også satt opp.

Men tidligere forskning om lærerstreiker i Belgia og Argentina, forkortede skoleår i Tyskland og avbrudd i utdanningen under andre verdenskrig tyder imidlertid på at læringsunderskudd er vanskelig å kompensere og har en tendens til å vedvare i det lange løp.

Betthauser ber derfor politikere om å ta problemet på alvor.

– Jeg har en følelse av at oppmerksomheten kanskje blir litt avledet av andre aktuelle hendelser, men det er viktig at vi husker at disse sviktende i læring fortsatt er der, sier han.

Forskerne mener at det er viktig med politiske initiativer for å hjelpe denne generasjon til å ta igjen det tapte.