Noen unge er flinkere i engelsk enn norsk, og årsaken er fritidsinteresser som gaming, sosiale medier og TV-serier på engelsk og amerikansk. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB/Scanpix)

Mats (16) gamet og ble bedre i engelsk enn i norsk:
Fantasy, online-spill og Netflix gjør unge bedre i engelsk

- Verdien av online gaming bør anerkjennes, sier språkforsker.

Mats Fladen Evensen (16) fra Strømmen gamet mye i ungdomsskolen. Han spilte online-spill nesten hver dag og chattet med andre unge fra hele verden. Da er engelsk det eneste aktuelle språket.

Mats Fladen Evensen fra Strømmen har blitt en kløpper i engelsk gjennom å spille dataspill. (Foto: Privat)

- Jeg spilte lagspill som gjør at du må chatte muntlig engelsk med andre spillere for å komme videre i spillet, forklarer han til forskning.no.

Og gamingen var ikke bortkastet. Mats styrket ordforrådet og uttalen sin i muntlig engelsk. Han gjør det minst like bra i engelsk som i norsk.

- Gaming motiverer til å prate engelsk og er en mye morsommere måte å lære engelsk på enn vanlig klasseromsundervisning, sier Evensen.

Gutter på yrkesfag ofte gode i engelsk

For å komme videre i Counter-Strike og GTA V måtte Mats chatte på engelsk, og også lese lange instruksjoner på engelsk.

På grunn av gamingen har Mats fått et mye bedre ordforråd i engelsk enn før, men han synes fortsatt at grammatikken er krevende. Nå går han yrkesfaglig VG1 på Strømmen videregående skole, og spiller mindre enn før.

Lærerne kan godt vurdere å ta spill i bruk i undervisningen for å øke elevenes motivasjon, mener han.

Og Mats Fladen Evensen er langt fra i en særstilling. Blant elever som har norsk som førstespråk, er det en gruppe som er mye bedre i engelsk enn norsk. Særlig gjelder det mange gutter på yrkesfag.

Lærer engelsk på fritiden

Språkforsker og førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo har tidligere avdekket at dataspill ikke bare er negativt for de unges skoleresultater, snarere tvert imot.

I artikkelen Gamere er gode i engelsk omtalte forskning.no at mange unge gamere blir svært flinke i engelsk, selv om de gjør det dårlig i norsk.

Nå har Brevik forsket videre på de elevene som var svært gode i engelsk og mindre gode i sitt førstespråk, norsk.

Hun ville finne ut om også andre aktiviteter enn dataspill kan være årsaken til gode leseferdigheter i engelsk. I den nye studien intervjuet hun derfor 21 elever i videregående skole mellom 16 og 17 år som var gode lesere i engelsk, til tross for svakere ferdigheter i norsk.

For ordens skyld: Mats Flaten Evensen var ikke med i denne studien, men han er representativ for gruppen gamere.

Blir vant til engelsk på YouTube

- Alle forteller at det er fritidsinteressene som gjør dem til svært gode lesere i engelsk, ikke engelsktimene på skolen, sier Brevik til forskning.no.

Mange av disse er gutter på yrkesfaglig studieretning, men jenter er også representert.

Tim er en av elevene som ble intervjuet i studien. Han lærer nye ord på engelsk hver gang han spiller dataspill med andre engelsktalende spillere. Før spilte han så mye som åtte timer hver dag i ukedagene, og opptil 12 timer i helgene.

Jacob forteller at han lærer engelsk når han hører på musikk, ser på videoblogger – såkalte vlogs – på YouTube og ser ulike guider på engelsk.

Mange hører mye på engelsk musikk, og blir inspirert til å finne sangtekstene på nett eller YouTube og lese dem på engelsk.

Gaming, surfing og sosiale medier

Brevik fant ut at elevene som leser bedre på engelsk enn på norsk, kan deles inn i tre grupper:

- Lærerne bør ta utgangspunkt i elevenes interesser i undervisningen, sier språkforsker og førsteamanuensis Lisbeth Brevik ved Universitetet i Oslo. (Foto: Universitetet i Oslo)
  • Gutter som gamer og bruker engelsk i online-spill tre til åtte timer per dag
  • Gutter som gamer litt og surfer mye på nettet for å finne autentiske engelskspråklige kilder til spesifikke temaer
  • Jenter som ser mye på Netflix og bruker engelsk i sosiale medier

Fantasy og dataprogrammering

Mange av dem som spiller mye online-spill, leser også trykte bøker på engelsk, både romaner og fagbøker. Men helst bøker som stemmer overens med deres interesser.

- Av fiksjon eller skjønnlitteratur foretrekker de særlig fantasyromaner og skuespill på engelsk, som Harry Potter and the Cursed Child av J. K. Rowling, Jack Thorne og John Tiffany, forteller Brevik.

Av faktabøker går det blant annet i grunnleggende dataprogrammering på engelsk. En av fagbøkene som nevnes er HTML and CSS: Design and Build Web Sites av John Duckett.

En annen gruppe blant disse guttene som gamer, surfer i tillegg timevis på nettet på jakt etter autentiske, engelskspråklige kilder til ulike tema de er spesielt opptatt av. Dette kan være for å løse konkrete problemer med datamaskinen eller for å finne inspirasjon til å skrive egne musikktekster.

Jenter: Sosiale medier og Netflix-serier

Noen jenter skiller seg også ut ved å ha bedre ferdigheter i engelsk enn i norsk. Men de er blitt svært gode i engelsk av helt andre grunner enn guttene.

- Disse jentene forklarer engelskferdighetene sine med sosiale medier. De bruker engelsk på sosiale medier med venner fra andre land, sier Brevik.

Jenter oppgir også at de ser så mange serier og filmer på Netflix at de lærer mye engelsk på den måten. Men også en del jenter har lært engelsk via dataspill da de gikk på ungdomsskolen.

Hverken surferne eller sosiale medier-brukerne oppgir at de leser romaner eller andre trykte bøker på engelsk i særlig grad. Tegneserier på engelsk er derimot populært blant både gutter og jenter, selv blant dem som ikke leser romaner eller fagbøker.

Gaming kan få gutter til å lese bøker

Mange av elevene som utmerket seg ved å være gode lesere i engelsk og ikke fullt så gode lesere i norsk, likte å lese variert stoff på engelsk. Men det var bare gamerne som gruppe som frivillig leste trykte romaner på engelsk, utenfor skoletid.

Brevik mener dataspill bør få høyere status.

- Et dataspill er som en moderne roman som man selv er delaktig i, både med tanke på utvikling av karakterer og handling. Det er veldig viktig å spille på de unges interesser, også i klasserommet, mener Brevik.

Hun mener den nye læreplanen åpner for mange muligheter slik sett. Den oppfordrer til en sterkere sammenheng mellom elevenes interesser og undervisningen. Tekster skal kunne være en kombinasjon av digitale og trykte, og både nyere og eldre litteratur.

Les også denne saken på nrk.no: Først da Mats var død, forsto foreldrene verdien av gamingen hans

Mer litteratur som unge er interessert i

Hun er ikke bekymret for at engelsk prioriteres fremfor norsk for denne gruppen elever.

- De sier at de snakker norsk mest i løpet av et døgn, påpeker hun. Men hun mener også norskundervisningen bør legge mer vekt på elevenes interesser.

- Hvorfor ikke la elevene lese mer moderne litteratur som de er interessert i, gjerne krim og fantasy, og så kan vi heller vente litt med dannelseslitteraturen for disse elevene, sier hun i Språkteigen på NRK.

Ungdom flest leser like bra norsk som engelsk i lesetester på skolen. Blant 16-17-åringer leste 10 300 elever nesten like godt på engelsk som på norsk, viser en tidligere kvantitativ studie fra 2016.

En liten gruppe på 4,5 prosent leste betydelig bedre engelsk enn norsk. Dette gjelder særlig gutter fra yrkesfaglig studieretning, hvor mange statistisk har økt risiko for å droppe ut av skolen.

Kilde:

L. M. Brevik: The Gamer, the Surfer and the Social Media User: Unpacking the Role of Interest in English Language Learning. Journal of Computer Assisted Learning. I trykk 2019.

Powered by Labrador CMS