- Det utføres omtrent fem hundre amputasjoner hvert år av tær, føtter og legger på denne pasientgruppen fordi sårene ikke gror, skriver Berg og Iversen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)

En enkel undersøkelse kan redde tær, føtter og liv for de med diabetes

DEBATT: En to minutter lang årlig fotundersøkelse vil gjøre livet enklere for en stor gruppe mennesker med diabetes – og i ytterste konsekvens redde liv. I Sverige får tre av fire pasienter med diabetes undersøkt føttene årlig, i Norge bare en av fire. Hvorfor denne forskjellen?

Nesten en kvart million personer har diabetes i Norge. De har mye å stri med for å forebygge hjerteinfarkt, hjerneslag, øye- og nyreskade. Mange tar opptil åtte medikamenter daglig for å hindre å få disse skadene.

Skal vi måtte plage disse med ytterligere undersøkelser? Ja, fordi en av fire med diabetes har skader i fotnervene sine.

De har nedsatt følelse i føttene. De kjenner dårlig hvor de plasserer føttene og blir derfor ustøe. Dette øker risikoen for fall, brudd og andre skader. Og det øker faren for at de pådrar seg diabetiske fotsår, som tar lang tid gro.

Diabetiske fotsår er en indikator på et mer komplisert sykdomsbilde, og betyr økt risiko for å dø.

Dobbelt så høy risiko for å dø

Vi har forsket på befolkningen i Nord-Trøndelag, og det viser seg at diabetespasienter som har hatt fotsår, har dobbelt så høy risiko for å dø sammenliknet med resten av befolkningen, og ca. 40 prosent større risiko sammenliknet med diabetikere uten fotsår.

Utfordringen er at det ikke er mulig å forutsi hvem av diabetspasientene som har fotsår. Derfor er det viktig å undersøke alle, også de tre fjerdedelene som ikke har nerveskader og derfor ikke har samme risiko for fotproblemer.

Når nervene i føttene er skadet, merker ikke mennesker med diabetes at de for eksempel får en stein i skoen, eller at det danner seg et sår under foten eller at badevannet er kokende varmt.

Som en følge at dette har omtrent ett tusen personer med diabetes i Norge til enhver tid et diabetisk fotsår som tar lang tid å gro. Rundt tre prosent av personer med diabetes har opplevd dette. Disse sårene er som oftest infiserte med resistente bakterier som krever bredspektret antibiotikabehandling over mange uker. I en tid med økende resistens mot antibiotika, også i Norge, er dette en situasjon vi for all del vil unngå.

Det utføres omtrent fem hundre amputasjoner hvert år av tær, føtter og legger på denne pasientgruppen fordi sårene ikke gror. De emosjonelle og fysiske kostnadene er store for pasientene og deres familier.

Likeledes koster de isolert sett få amputasjonene og de mange fotsårene samfunnet store ressurser. Fotproblemer som følge av diabetes er en viktig årsak til sykelighet, som ikke får den oppmerksomheten den fortjener.

Bør bli undersøkt minst én gang i året

For å forebygge dette, må de som har diabetes få undersøkt føttene minst én gang i året. Det er all mulig grunn til å stille spørsmål ved hvorfor dette ikke allerede er praksis i Norge.

I Helsedirektoratets nasjonal retningslinjer for diabetes står det at folk med diabetes bør få undersøkt føttene sine årlig. Men dette er ikke blitt en rutine. Vår forskning viser at det er spesielt menn og personer med hjerte- og karsykdommer som faller utenfor forebyggende fotundersøkelser.

Hvem kan gjøre noe for å bidra til at vi forebygger fotsår, antall amputasjoner og dødeligheten som følge av det?

Foruten den årlige undersøkelse av helsepersonell, er det viktig at den enkelte også inspiserer føttene sine selv. Bruk gjerne et speil på badegulvet. Sjekk om det er stein i skoen. I tillegg er samarbeid med hjemmesykepleie, fotterapeuter og ortopediingeniører (de som tilpasser sko og såler) viktig.

Svette føtter, trauste føtter, hovne føtter er kanskje ikke et sexy tema – men etter lang fartstid fortjener våre undersåtter noe oppmerksomhet. Så – i anledning Verdens diabetsdag 14. november: Få bena opp på bordet! Be helsepersonell om å undersøke føttene ved den årlige diabetessjekken!

Powered by Labrador CMS