I et debattinnlegg 12. september skriver forskerne Ole Folkedal, Hans Bjelland og Malthe Hvas at de ønsker å forbedre dyrevelferd i fiskeoppdrett gjennom sine forsøk.

Les også:

Laksen er den nye forsøkskaninen

Slike forsøk ønsker vi hjertelig velkommen, og vi deler synet om at godt designede, vitenskapelige forsøk er nødvendig for å komme frem til dyrevelferdsmessig gode nye metoder i fiskeoppdrettsnæringen. Forskerne bommer imidlertid på flere faktiske forhold knyttet til Mattilsynets forsøksdyrforvaltning, som det er viktig å rydde opp i.

All forsøksfisk skal med i statistikken

Forskerne mener blant annet at det er direkte misvisende å inkludere fisk i forsøksdyrstatistikken. Fisk er omfattet av dyrevelferdsloven på linje med pattedyr og skal derfor behandles på samme måte som pattedyr.

Dette gjelder også når de inngår i søknadspliktige forsøk. Derfor skal all fisk som er benyttet i dyreforsøk inkluderes i den årlige forsøksdyrstatistikken i Norge.

Riktig forståelse gir riktig rapportering Regelverket stiller krav om at statistikken skal opplyse om hva slags type forsøk dyrene brukes i og hvilken belastning de blir utsatt for.

Derfor er formålene med dyreforsøk inndelt i en rekke ulike kategorier og i tre belastningsgrader: «lett», «moderat» og «betydelig» belastende, i tillegg til «terminale forsøk». Forskerne skal hvert år rapportere inn korrekt formål for sine forsøk og angi belastningsgraden dyrene ble utsatt for.

For å kunne publisere en korrekt forsøksdyrstatistikk er Mattilsynet derfor helt avhengig av korrekt rapportering av data fra forskerne.

Vi oppfordrer derfor Folkedal, Bjelland og Hvas - og alle andre som bruker dyr i forsøk - til å sette seg inn i kriteriene for de ulike formålskategorier og belastningsgrader for dyreforsøk. Dette er løsningen for å få en bedre nyansert statistikk når fisk blir brukt som forsøksdyr i Norge.

Fire misforståelser om belastningsgrad

Med håp om å kunne få bedre innrapporterte data for forsøksdyrstatistikken 2022, vil vi også benytte anledningen til å oppklare fire misforståelser hos debattantene angående klassifisering av belastningsgrad:

1. «Forsøk som er «Lett belastende» kan være at vanlig oppdrettsfisk blir filmet og overvåket slik at våre forskere kan studere atferden.»

Dersom et forsøk kun omfatter filming av dyr som eneste prosedyre og det ikke er fare for at dyrene kan skade seg på utstyret, vil forsøket faktisk ikke være søknadspliktig etter forsøksdyrforskriften. Fisk som benyttes i slike forsøk blir derfor ikke regnet med i statistikken over forsøksdyr.

Vi henviser til Forsøksdyrforskriften for avklaring om søknadsplikt ved dyreforsøk.

2. «Forsøkskategorien «Betydelig belastende» brukes for eksempel om våre forsøk med svømmetunnel der fisk svømmer mot strømmen til de blir utmattet.»

Dersom en gnager svømmer til utmattelse blir testen vurdert som betydelig belastende fordi dyret opplever å være nær ved å drukne før testen blir avbrutt. Når en fisk svømmer til utmattelse klassifiseres det vanligvis som moderat belastende fordi den ikke på samme måte blir tvunget til å fortsette å svømme.

Eksempler på ulike belastningsgrader på fisk står dessverre ikke spesifikt omtalt i Forsøksdyrforskriften. Vi støtter oss derfor på en publikasjon av Hawkins og medarbeidere fra 2011, som klassifiserer ulike prosedyrers belastningsgrad på fisk.

Svømming til utmattelse kan likevel bli vurdert som betydelig belastende for fisk dersom dyrene allerede er belastet på grunn av påført sykdom eller kirurgiske inngrep i forkant av svømmetesten.

3. «Fisk i smitteforsøk med dødelige sykdommer kan gå inn i «Terminalt».»

Dette er ikke riktig. Forsøk som utelukkende gjennomføres under generell anestesi, og hvor dyret ikke skal gjenvinne bevisstheten, skal klassifiseres som «terminale». Smitteforsøk med fisk der død er et nødvendig vitenskapelig endepunkt, blir klassifisert som betydelig belastende.

4. «..diskusjonen om bruk av forsøksdyr - som også handler om forsøk med en helt annen hensikt, for eksempel for utvikling av kosmetikk».

Vi gjør oppmerksom på at bruk av dyr til forsøk med kosmetikk har vært forbudt i EU og Norge siden 2010. Vi synes derfor det er misvisende å bruke dette som eksempel.

Relevans blir alltid vurdert

Videre etterlyser debattantene at forsøk skal vurderes ut fra sin relevans. Å vurdere om formålet er relevant, og at resultatene har en samfunnsmessig nytteverdi, er noe vi alltid gjør ved behandling av søknader om bruk av dyr i forsøk.

Vi er pålagt å vurdere om den forventede nytteverdien av resultatene kan rettferdiggjøre den belastningen dyrene blir utsatt for. Dyreforsøk uten et godt formål kan vi ikke godkjenne.

For mer informasjon henviser vi til våre nettsider

LES OGSÅ:

Når ble eselet et arbeidsjern for oss mennesker?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap