Arkiv: Dei fornybare

Blogginnlegg fra 2011 til 2015. Skrevet av Erling Holden, Bente Johnsen Rygg, Tyson Weaver, Johannes Idsø, Ole I. Gjerald, Geoffrey Gilpin og Markus Steen, fra FME CenSES (Centre for sustainable energy studies).

Bygg bru over den teknologiske dødsdal

Av Markus Steen og Tyson Weaver

Mange innovasjoner krysser aldri «the technology valley of death», spranget fra utvikling av ny teknologi til kommersialisering. Ifølge analysebyrået Frost & Sullivan gjelder dette 4 av 5 innovasjoner. Disse innovasjonene bidrar ikke med noe som noen er villige til å betale for å markedsføre, oppskalere og ta i bruk.

Seleksjonsmekanismen er «naturlig», og utvilsomt viktig i teknologisk evolusjon. Teknologier som krysser dødsdalen fortjener nok en blid skjebne. Ublide teknologiskjebner er ofte resultat av at de ikke får hjelpen de trenger – og noen ganger kanskje fortjener – for å få en sjanse i Markedet.

EUs fornybardirektiv og landenes energipolitikk er grunnene til at Europa nå bygger ut produksjonskapasitet innen ny fornybar energi. Forskjellige land har innført ulike virkemidler for å utvikle og implementere teknologi – og for å bygge nye industrier tuftet på disse. Solenergi i Tyskland og havvind i Storbritannia er eksempler. Europeisk kraftbransje er i sterk endring, og endringene er politisk drevet, men hva skjer i Norge?

 Markus Steen. (Foto: Lise Maria Strømqvist)
Markus Steen. (Foto: Lise Maria Strømqvist)

Annerledeslandet Norge renner over av vannkraft og olje. Samtidig er framtiden på norsk sokkel usikker. På tross av grønne sertifikater er mulighetene i det hjemlige kraftmarkedet begrenset for ny fornybar energi.

Hva betyr dette for nyskaping og omstilling mot nye teknologier og markeder? Hva motiverer og hindrer bedrifter i å orientere seg mot nye muligheter? Disse spørsmålene har vi sett nærmere på i en nylig gjennomført studie om utviklingstrekk i den norske energiindustrien.

Bedriftene i vår undersøkelse (50/50 olje og kraft), mener at oljen har bedre støtteordninger for utvikling og kommersialisering av teknologi er enn fornybar energi. De fleste bedriftene som har ny fornybar energi (vind, sol, bio med mer) som hovedsektor oppgir at «uforutsigbare rammevilkår» er en betydelig barriere.

De politiske signalene rundt Havsul-prosjektet er et relevant eksempel. De syv kraftselskapene i samarbeidskonstellasjonen Vestavind Offshore resignerte til slutt og tok et samlet tap på 200 millioner kroner. Samtidig glapp muligheter for leverandørbedrifter med nye løsninger.

Uforutsigbare rammevilkår er også barrierer for bedrifter i petroleumsindustrien som er opptatt av markedsmulighetene i ny fornybar energi. En fjerdepart av disse bedriftene har hatt aktivitet i fornybar energi som de har avsluttet, primært grunnet (fornyet) vekst i petroleumsbransjen og uforutsigbare rammevilkår. Like fullt har en fjerdepart av de samme bedriftene aktivitet i ny fornybar energi i dag, og over halvparten har ambisjoner om å iverksette slik aktivitet (spesielt innen havvind, tidevannskraft og bølgekraft) i løpet av de neste fem årene.

Norsk politikk for teknologi- og industriutvikling innen energibransjen handler på den ene siden om internasjonalisering av bedrifter innen olje og vannkraft. På den andre siden handler politikken om å bidra til teknologiutvikling for eksport, også mot de nye fornybarmarkedene. Men enn så lenge er Norge en «miniputt» på grønn teknologi

Norge har en rekke virkemidler for tidligfase på teknologiutvikling. Innenfor fornybar energi satses det relativt tungt på FoU (forskning og utvikling). FoU og tidligfase teknologiutvikling er viktig. Men det er et paradoks at støtteordningene for å kommersialisere nye teknologier har åpenbare mangler.

For eksempel støtter Enova prosjekter som bidrar til økt fornybar energiproduksjon eller energieffektivisering i Norge. Dette er vel og bra, men det treffer ikke bedrifter som utvikler løsninger for blant annet fundamentering og maritim installasjon.

I likhet med den grønne sertifikatordningen er dessuten Enovas ordning for ny teknologi teknologinøytral, hvilket i praksis betyr at modne teknologier favoriseres.

Hvilke nye teknologier bør Norge og bedriftene satse på? Det er mest realistisk og sannsynlig at løsninger og kunnskap fra kompetansetung offshorebransje kan overføres til de maritime fornybarnæringene. I disse teknologiområdene har Norge et enormt ressurspotensial, men for å utvikle teknologi og industri tror vi at det trengs bedre tilpassede støtteordninger og utvikling av et (begrenset) hjemmemarked. Muligheter for fullskala demonstrasjon kan være viktig for å lykkes internasjonalt.

Uten skreddersydde virkemidler tror vi at alt for mange gode ideer og løsninger for fornybar energi ender som skjeletter i den teknologiske dødsdalen.

–––––––––

Innlegget var først på trykk i Teknisk Ukeplan 14. januar

Powered by Labrador CMS