Av Arne Lind, forsker Institutt for energiteknikk og Kari Aamodt Espegren, seniorforsker Institutt for energiteknikk, IFE. 

Lavutslippssamfunnet er ingen utopi. Veien dit er fortsatt lang og kronglete, men Norden kan vise vei for resten av verden. Se opp for nye «monstermaster», store vindmøller og nye månelandinger nær deg!

Et fremtidig, nordisk energisystem i hovedsak basert på fornybare energikilder er ingen umulighet. Norden har flere fortrinn sammenliknet med resten av verden, som gjør det mulig å lede an i utviklingen av et karbonfritt energisystem. Vi har blant annet en sterk økonomi, ambisiøse klimamål, en høy andel fornybar energi samt et felles og fleksibelt elektrisitetsmarked.

Nordic Energy Technology Perspectives (pdf) er den første regionale utgaven av det Internasjonale Energibyråets (IEA) anerkjente, globale publikasjon, Energy Technology Perspectives. IEA og Nordisk Energiforsking har sammen med ledende nordiske forskningsinstitutt identifisert alternative veivalg mot en lavutslippsfremtid. Konklusjonen i rapporten, som publiseres 8. februar i Norge, er at Norden kan bli karbonnøytralt innen 2050. Men iverksetting av planene vil bli utfordrende og vil kreve store endringer innen alle sektorer. Støtte fra befolkningen – deg og meg - vil være avgjørende for å nå disse langsiktige klimamålene.

For å forhindre ekstreme klimaendringer i fremtiden er det internasjonal enighet om at den globale temperaturen ikke må stige mer enn 2 grader. Dette vil kreve kraftige kutt i CO2-utslippene fram mot 2050. Fremtidens produksjon av kraft og varme må baseres på fornybare energikilder. Norden har allerede en ledende posisjon innen fornybare energiteknologier som vannkraft og vindkraft. I tillegg er regionen rik på fornybare energiressurser, noe som legger til rette for ytterligere produksjon av ren kraft og varme.

En viktig konklusjon i rapporten er at vindkraft vil bli stadig viktigere i Norden, og i det mest ambisiøse alternativet vil omlag 25 % av Nordens elektrisitetsproduksjon i 2050 komme fra vindkraft; en økning fra kun 3 % i 2010. Store deler av dette potensialet finnes i havvind, noe som ikke bare vil kreve betydelige investeringer, men også styrket satsning på forskning og utvikling av vindkraft til havs.

Selv om det nordiske kraftnettet allerede er fleksibelt, peker rapporten på behov for betydelige investeringer i infrastruktur frem mot 2050. Dette vil for det første muliggjøre mer effektiv handel av elektrisitet både internt i regionen, og med resten av Nord-Europa. For det andre vil dette øke verdien av fleksibel, nordisk vannkraft, spesielt sett i lys av en forventet økt andel av ikke-regulerbar kraft (for eksempel vindkraft) i Europa. Dette vil innebære behov for flere upopulære «monstermaster».

Den energiintensive industrien er en av bærebjelkene i den nordiske økonomien. I det mest klimavennlige alternativet i rapporten må industrien redusere CO2-utslippene med 60 % innen 2050. Det er både teknologisk krevende og kostbart å redusere utslippene fra denne sektoren. Men utslippsreduksjoner kan oppnås ved å øke effektiviteten til industriprosesser, bruke nye produksjonsteknologier, legge om fra fossile til fornybare energikilder, ta i bruk karbonhåndteringsteknologier (les: månelanding) og mer resirkulering. Nye teknologiske løsninger må på plass for å få ned utslippene i industrien, noe som vil kreve betydelig innsats innen forskning, utvikling og demonstrasjonsprosjekter. Et teknologisk gjennombrudd innen karbonhåndtering må komme innen 2030, og behovet for flere demonstrasjonsprosjekter og et tettere nordisk og internasjonalt samarbeid på området er nødvendig.

De nordiske landene har gradvis redusert bruken av fossil energi i bygninger, sammen med mer effektive energiløsninger har dette redusert CO2-utslippene. Alt fra offentlige støtteordninger, holdningskampanjer, sertifikatsystemer og nye bygningsstandarder har bidratt til dette. Likevel gjenstår mye, også innen denne sektoren, for å nå visjonen om lavutslippssamfunnet. På kort sikt mener vi det viktigste tiltaket er energieffektivisering og bruk av best tilgjengelig oppvarmingsteknologi i eksisterende bygninger. På lengre sikt bør vi fokusere mer på ny teknologi, urban planlegging og intelligente styringssystemer.

Transport representerer mer enn 30 prosent av de energirelaterte CO2-utslippene i Norden, og ingenting tyder på at etterspørselen etter transporttjenester vil gå ned. Men utslippene fra denne sektoren må reduseres med så mye som 90 % fram mot 2050. En rekke utfordringer må løses for å oppnå dette. Innen godstransport, luftfart og skipsfart kreves det teknologiske gjennombrudd for å kunne fase ut fossile drivstoff. Det er samtidig nødvendig å begrense økningen i transportetterspørselen, fase inn ny teknologi, bruke bærekraftige drivstoff og få mer av privatbilismen over på buss eller tog. Det vil bli en betydelig økning i bruken av elektriske kjøretøy frem mot 2050. Likevel, full elektrifisering av transportsektoren er utelukket, og vi mener det er nødvendig å videreutvikle andre teknologier og drivstoff, slik som biodiesel og hydrogen. Disse må spille en betydelig rolle i 2050, dersom målet om et lavutslippssamfunn skal nås.

Rapporten viser at det er mulig å få til et nordisk lavutslippssamfunn uten at det skal gå på bekostning av dagens levestandard. Samtidig mener vi det er behov for å gjøre mer detaljerte nasjonale analyser for å vurdere resultatene til IEA. Dette gjelder særlig infrastrukturutbygging, både behovet for ny kraftproduksjon og overføringskapasitet.

Fem hovedutfordringer må løses for å oppnå lavutslippssamfunnet i 2050: Vi må bruke energi mer effektivt, vi må investere i ny infrastruktur og ny teknologi (blant annet karbonfangst må utvikles), vi må bruke mer bioenergi og Norden må samarbeide tettere.

Dette vil kreve tiltak på alle nivåer i samfunnet; fra politisk toppledelse, nordiske industribedrifter, kraft- og nettselskaper, og ikke minst, fra hver enkelt av oss. Sier du ja til et karbonnøytralt Norden i 2050, så vær forberedt på at det kommer en «monstermast» eller vindmølle nær deg.

Last ned rapporten i fulltekst her (pdf).