Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen - les mer.

Lasse Pihlstrøm studerer 500 hjerneprøver som han har fått tilsendt fra en hjernebank i Amsterdam.

Demens: Har diagnosene gått ut på dato?

Demensforsker Lasse Pihlstrøm mener det er viktig å se likheter, heller enn forskjeller mellom de ulike demenssykdommene. Han har tro på persontilpasset medisin, fremfor medisin tilpasset diagnose.

Helt siden han begynte å forske i 2010 har Lasse Pihlstrøm vært opptatt av å se sammenhenger mellom de ulike demenstypene, inkludert Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legemer. Begge har fått navn etter legene som opprinnelig beskrev dem – James Parkinson og Frederic Lewy.

Disse to hjernesykdommene har mye felles, blant annet forandringer man kan se ved å studere hjernevevet i mikroskop.

Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legemer utgjør den nest største gruppen demenssykdommer, etter Alzheimers sykdom.

Studerer 500 hjerneprøver

Det demensforsker Lasse Pihlstrøm nå er i gang med, er å studere vevsprøver som han har fått tilsendt fra en hjernebank i Amsterdam.

Rundt 500 hjerneprøver har han mottatt fra Nederland. Prøvene stammer både fra hjerner med Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legemer, i tillegg til friske hjerner.

Leter etter genetiske mekanismer

Sammen med kollegaer ser han etter sammenhenger mellom arvestoffet DNA og mikroskopiske sykdomsforandringer i hjernevevet.

Pihlstrøm vil forsøke å finne ut mer om hvordan genene spiller inn og hva som slår på de ulike bryterne for genetiske mekanismer ved demenssykdom.

Han forteller at han er over gjennomsnittlig oppglødd over å være i gang med analysearbeidet.

Lasse Pihlstrøm er lege og postdoc ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Klumper som ser like ut

– Dette er veldig viktig og interessant materiale, men resultatene vi får ut av våre eksperimenter med arvestoffet, kommer ikke som ferdige svar. De kommer som kompliserte datasett som må bearbeides og knas.

– Demens med Lewy-legemer og Parkinsons sykdom ser like ut i mikroskopet. Man ser en slags klumper som ikke skulle vært der, forteller forskeren.

Pihlstrøm forklarer videre at forskjellen mellom de to beslektede hjernesykdommene handler om hvor disse klumpene befinner seg.

For pasientene vil dette bety at symptomene melder seg i ulik rekkefølge – demens kommer først etter flere år med Parkinsons sykdom, men er et tidlig symptom hos dem med demens ved Lewy legeme-demens.

Alzheimermedisin kan fungere for andre hjernesykdommer

– I tillegg vet vi at det vi kjenner som alzheimer-prosesser, også spiller en rolle for demensutvikling ved disse andre hjernesykdommene, sier Pihlstrøm.

Han peker på at dersom det også er forandringer i hjernevevet som er typiske for Alzheimers sykdom hos de med Parkinson og demens med Lewy-legemer, kan det bety at medisin mot Alzheimer potensielt kan være aktuelt også for disse pasientene, den dagen man finner en slik.

– Det behøver ikke å være så veldig lenge til, tror Pihlstrøm.

Andre symptomer ved demens med Lewy-legemer

Demens med Lewy-legemer kjennetegnes, i likhet med andre demenssykdommer, av kognitiv svikt.

Symptomene skiller seg likevel fra det som er typisk for Alzheimers sykdom.

Typisk for demens med Lewy-legemer er, blant annet svingende symptomer, passivitet, likegyldighet og redusert evne til å vise følelser, hallusinasjoner, motorisk parkinsonisme og søvnforstyrrelser.

På tide med en oppdatering?

Selv om det er demens med Lewy-legemer og Parkinsons sykdom som er sentrale i Pihlstrøms forskning, er han selv ikke så opptatt av de tradisjonelle diagnosene.

Han tror det kan være vel så nyttig å se på det de har felles og heller dele pasientene i nye undergrupper ut ifra særtrekk som kan måles direkte, for eksempel ved hjelp av hjerneavbildning, i spinalvæske eller i blod, såkalte biomarkører.

– Det vil gjøre det enklere å finne medisin som er rettet mot riktig pasient, etter et prinsipp mange i dag omtaler som «persontilpasset medisin». Kanskje trengs det en oppdatering av den inndelingen i demenssykdommer vi har i dag? sier forskeren.

Grunn til optimisme

– For demensforskningen har 2020 vært et bra år. Nå har vi kommet dit at det amerikanske myndighetsorganet for legemidler akkurat nå behandler en søknad om det første sykdomsbremsende medikamentet for Alzheimers sykdom. Så det er grunn til å være optimistisk.

I videoen under kan du se og høre Lasse Pihlstrøm selv fortelle om forskningen sin:

Referanser:

Lasse Pihlstrøm mfl.: A comprehensive analysis of SNCA‐related genetic risk in sporadic parkinson disease. Annals of Neurology, 2018. Sammendrag. Doi.org/10.1002/ana.25274

Lasse Pihlstrøm mfl.: Parkinson's disease correlates with promoter methylation in the α‐synuclein gene. Movement Disorders, 2014. Sammendrag. Doi.org/10.1002/mds.26073

Mike A.Nalls mfl.: Identification of novel risk loci, causal insights, and heritable risk for Parkinson's disease: a meta-analysis of genome-wide association studiesAuthor links open overlay panel. The Lancet, 2019. Sammendrag. Doi.org/10.1016/S1474-4422(19)30320-5

Arvid Rongve mfl.: GBA and APOE ε4 associate with sporadic dementia with Lewy bodies in European genome wide association study. Scientific Report, 2019. Doi.org/10.1038/s41598-019-43458-2.

E.S. Fagan og L. Pihlstrøm: Genetic risk factors for cognitive decline in Parkinson's disease: a review of the literature. European Journal of Neurology, 2017. Sammendrag. Doi.org/10.1111/ene.13258

Powered by Labrador CMS