Skrevet av Linn Kristin Novis

Så var vi på vei til Norges ende for å lete etter spor fra det første flercellede liv på jorda. Etter en humpete flytur, møttes gjengen kalt, “Digermulen Early Life Research group” i Lakselv.

For noen av oss deriblant undertegnede, var dette det første møte med denne samlingen bestående av en rekke forskere, med en særegen interesse for små rare skapninger som dominerte landjorda for over 500 millioner år siden. 

Ferden fra Lakselv gikk videre til Sjursjokk, hvor våre lokale fiskere Trygve og Joakim møtte oss med båt. Full lastet til randen med utgravningsutstyr, telt og mat seilte vi nordover i Tanafjorden mot Digermulen. Joakim krabbefiskeren, dro opp en tegne og tok ut en gedigen kongekrabbe som han kokte og serverte oss underveis.

Trygve passet på at utstyret vårt kom trygt i land, ga oss en nyfisket laks til middags mat, og advarte oss mot sterk vind i natt, før han seilte skuta hjemover.

Campen skulle nå etablerers, etter noe strev og mange kloke hoder som tenkte på kryss og tvers, var lavvoen vår omsider reist.

Neste prosjekt var å lage den perfekte do. Utsikt er pri. nummer en, deretter stabilitet og komfort. De to sistnevnte kriteriene var verre å tilfredsstille. Vi fant den perfekte plass, som ga oss det ene valget å bygge en stein-do. I og for seg måtte dette jo være drømme doen til en geolog, og enda bedre da steinen var av typen nedre Ediacara, altså mere enn 550 millioner år gammel.

Det som ikke var fullt så lett var å få dette byggverket til å stå stabilt. Jan Ove og undertegnede innså  hvorfor vi hadde blitt geologer og ikke ingeniører. Etter flere runder med steinlegging sto mesterverket “The Ediacaran loo” ferdig.

Leirplassen var etablert, åtte telt med stramme barduner lyste mot en utsikt over Tanafjorden og Varangerhalvøya.

Håper bare vi ikke blåser bort i natt da, to be continued…